Hopp til innhold

– Erstatt Sametinget med en egen «samebenk» på Stortinget

Unge Høyre mener Sametinget er blitt ressurskrevende, overflødig og byråkratisk. Derfor må samene få faste plasser på Stortinget.

Unge Høyres leder Paul Joakim Sandøy understreker at dette er en ide.

- Gi samene faste plasser

paul joakim sandøy

Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– En "samebenk" vil gi samene faste plasser på Stortinget, der representantene velges av den samiske befolkning. Dette vil gi samene mer reell makt, samtidig som det er langt mer besparende og lettere å administrere.

Dette skriver Unge Høyre i boken «50 ideer for Norge» som ble lansert i forbindelse med Høyres landsmøte på Gardermoen denne helgen.

– Blåser liv i nye idéer

– Politikk handler først og fremst om idéer. Derfor har vi laget denne boken. For å blåse liv i den norske idédebatten, og ikke minst for å gi et bidrag til en ny regjering, skriver Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy i forordet.

En av de 50 idéene handler altså om Sametinget:

«Et alternativ til dagens ordning, som ville sikret samene en mer effektiv representasjon og innflytelse, er å opprette en egen "samebenk" på Stortinget.»

Artikkelen om Sametinget er skrevet av Sunniva Bøstrand som er leder i Ålesund Unge Høyre.

– Dårlig idé

Paul Joakim Sandøy sier dette vil innebære at Sametinget avvikles.

Hvordan kan samiske interesser ivaretas på Stortinget på en bedre måte enn det Sametinget gjør i dag?

– Det er en god innvendig, men samtidig betyr det at samiske interesser får direkte innflytelse på alle beslutninger som tas i Stortinget, sier Sandøy til NRK.

2. nestleder i Høyre, Bent Høie synes ikke idéen er god.

– Det er helt avgjørende at vi har et Sameting i Norge som er det representative utvalget for urbefolkningen i Norge.

Idéen om «samebenk» på Stortinget er også et av temaene i nett-tv-debatten fra Høyres landsmøte. Debatten vises her på nrk.no/sapmi i løpet av kvelden i dag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK