Anne-Marit Eira er førstekandidat i Ávjovárri valgkrets. Hun er i dag Høyres eneste sametingsrepresentant.
Foto: Josef Isak Utsi/ÁvvirAnne-Marit Eira er ikke fornøyd med at sentralstyret har anbefalt at forslaget hennes til landsmøtet avvises.
Eira er i dag leder for Høyres sametingsgruppe - som i dag bare består av henne.
Hun har foreslått en lovendring som sikrer sametingsgruppa plass i både arbeidsutvalget og sentralstyret.
Høyres landsmøte starter fredag på Gardermoen.
- Les også:
– Løsrevet fra partiet
– Sametingsgruppen er på en måte løsrevet fra partiet. Poenget med en lovendring er at sametingsgruppa skal knyttes sterkere til Høyre sentralt og stortingsgruppa, sier Eira.
Hun mener dette er viktig for å kunne få en enhetlig satsing på samepolitikken.
– Samepolitikken er faktisk et rikspolitisk ansvar og ikke bare noe som fylkeslagene skal drive på med, sier Anne-Marit Eira.
Førstekandidaten i
mener en plass i partiets sentrale organer vil føre til at Høyre fremstår med en seriøs samepolitisk profil.– Det blir nesten «enmannspolitikk» når man bare har sporadisk kontakt med sentralstyret og de som legger føringene i politikken. Derfor blir det en dårlig måte å løse politikken på ved at man ikke får utført så mye som man hadde ønsket, sier hun.
- Les også:
– Samepolitikken er ikke fremmed
Frank Bakke-Jensen er førstekandidat for Høyre. Finnmarkingen er også medlem av sentralstyret.
Foto: Thor Thrane / NRKStortingsrepresentant fra Finnmark og landstyremedlem Frank Bakke-Jensen stiller seg bak avvisningen.
– Det var ikke ønskelig å utvide sentralstyret. Det ble heller ikke sett på som naturlig at sametingsgruppa skulle få en direkte representasjon i sentralstyret, sier han.
Bakke-Jensen viser til at sentralstyret er sammensatt av landsmøtevalgte representanter, fylkeslederne, Senior-Høyre og kvinneforum.
Førstekandidaten fra Finnmark i stortingsvalget mener samepolitikken i Høyre kommer tydelig fram i partiets sentrale organer.
– Sametingsgruppa og samepolitisk råd jobber fram et program. Dette behandles og vedtas i sentralstyret, og derfor er ikke samepolitikk fremmed for Høyres sentralstyre, sier han.
Bakke-Jensen tror landsmøte kommer til å følge innstillingen fra sentralstyret om å avvise forslaget.
– I dag ønsker vi ikke at sametingsgruppa skal kvoteres inn i sentralstyret, sier han.
Sametingspolitikeren har ikke gitt opp.
– Jeg vil prøve å påvirke landsmøtedelegatene til å stemme for forslaget mitt, sier Anne-Marit Eira.
Ap sa nei i 2007
Også samene i Arbeiderpartiet har forsøkt å få fast plass i partiets sentralstyre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Egil Olli på Aps landsmøte i 2007.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK– Jeg er ikke glad for dette. Vi representerer en hel befolkningsgruppe i Norge, og kan ikke sammenlignes med andre utvalg og deler i Ap. Derfor burde vi fått fast plass, sa daværende gruppeleder i Sametinget, Egil Olli etter at landsmøte i 2007 sa nei til forslaget.
- Les også:
Martin Kolberg var partisekretær i 2007, og han viste til prinsipielle grunner for at samene ikke kunne få fast plass i sentralstyret.
– Ordningen med at lederen for samepolitisk råd kan møte i sentralstyret når det behandles saker som berører samene, er godt nok, sa han da.
Ap har i tillegg åpnet opp for at gruppelederen i Sametinget kan møte i landsstyret med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.