– Det hadde vært verdt å prøve dette. I mange jaktlag er jegerne ikke så unge lenger, så det kunne vært en mulighet å få nye jegere. I tillegg hadde dette vært mer fleksibelt i forhold til jakttiden, ikke alle har mulighet å jakte akkurat da jakttiden er, sier Dahl.
Liker ideen
Det vanlige er at elgjegere er med i et jaktlag. Statskog har for to år siden gjort elgjakt mer lik småviltjakt. Hos Statskog kan
.Tom Erik Guddingsmo fra Alta har lenge prøvd å komme seg inn i et jaktlag og han liker om denne ordningen også blir innført i Finnmark.
– Jeg synes det høres ut som en bra ordning for yngre jegere som sliter med å komme seg inn på jaktlag, da får de en mulighet til å jakte elg, sier Guddingsmo.
Statskog tilbyr enkeltmannsjakt for at det skal være enklere for ferske jegere å komme seg på elgjakt. Guddingsmo oppfatter det som en stor utfordring å komme seg på jaktlag.
– I Alta og Kautokeino-området er det en utfordring å komme med på jaktlag. Noen må slutte på jaktlag for at man kan komme inn og det kan ta mange år. Det oppfatter jeg som en stor utfordring.
Negativ til enkeltmannsjakt
Dahl får ikke støtte fra Kautokeino elgjegerforening. Leder Per Nils Saari synes dette også er et spørsmål om sikkerhet.
– Det kommer ikke å gå. Kan unge og ferske jegere nok til å kunne jakte alene, for eksempel når det kommer til sikkerhet, og kan de slakte alene? Man skal ha jakta i tre år for å kunne bli jaktleder, dette er for at man får jakterfaring. Jeg har ikke noe tro på dette, det kommer ikke til å gå.
Saari synes ikke det er et problem i hvertfall i Indre-Finnmark at unge jegere ikke får jaktet.
– Unge jegere får plass på jaktlag. Det har ikke vært noe problem slik som jeg ser det.
Han er også redd for at hvem som helst kan komme til Kautokeino og jakte hvis det åpnes for en slik mulighet.
– Jeg har ingen tro på at en slik ordning kan innføres i Finnmark, sier Saari.
– Mulighet å få opp fellingsprosenten
Styremedlem i NJFF i Finnmark Anton Dahl er enig i at det kanskje ikke i Kautokeino er så stort behov for enkeltmannsjakt hvis man ser på rekrutteringen, men han synes likevel enkeltmannsjakt hadde vært nyttig også i Kautokeino.
– I Kautokeino er det mange jegere og jaktlag, og både menn og kvinner jakter, men mange andre plasser ser jeg at gjennomsnittsalderen på jegere er høy. Jeg ser behovet for å gjøre noe også i og med at fellingsprosenten er lav. I Kautokeino er den bare på litt over femti prosent. Om flere hadde dratt på jakt, så kunne vi kanskje fått opp fellingsprosenten.
– Tror du at det hadde vært mulig med enkeltmannsjakt i Finnmark med tanke på at landskapet her er annerledes enn i Sør-Norge?
– Om dette innføres, så vil man nok velge områder hvor man kan jakte. Jeg ser ikke at det skulle være så vanskelig. Vi har store viddeområder her og mange områder ligger ganske øde til, men det er en utfordring som man eventuelt må diskutere. Jeg har vært på et møte om slik jakt hvor også FeFo var, og da sa de at dette kanskje er verdt å prøve, sier Dahl.
– Ikke aktuelt akkurat nå
Finnmarkseiendommen (FeFo) administrerte i år elgjakt i 297 jaktfelt, fordelt på 38.000 kvadratkilometer i 14 av Finnmarks 19 kommuner. Informasjonsleder i FeFo Jan Henrik Hætta sier at de ikke nå ser behovet for enkeltmannsjakt i Finnmark, men at de hele tiden har dialog med jegere, lag og foreninger som bruker Finnmarkseiendommen.
– Vi har vært i kontakt med Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) og der er det noen som ønsker dette. Akkurat nå ser vi ikke at dette er aktuelt, fordi elgjegerne skyter så mye elg at vi når målene vi har. Hvis det viser seg at man vil ha en slik ordning, så sendes det i såfall til høring før noe blir endret.
– Men unge jegere sier det kan være vanskelig å komme med på jaktlag, hadde det ikke vært bra å ha en slik ordning for at de også får større mulighet til å jakte?
– I dag er det slik at det skal være minimum fire i et jaktlag, og senere kan man også påføre jegere. Vi ser ikke behovet for å endre ordningen nå, sier Hætta.