Hopp til innhold

Vikingsentrum bebodd av samer

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer.

Sagaspelet i Steigen

Den samiske historien i Steigen er lite synliggjort. Her et bilde fra Steigen sagaspill.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Det mest interessante var å trekke fram samer som bodde på Burøya rett utenfor Steigen kirkested på Engeløya, det stedet som vi alltid hører om som høvdingesete og tingplass. Men for bare 200 år siden bodde det samer ute på Burøya. Det hadde vært interessant å finne ut hva de gjorde og drev med.

Eva-Ditte Donat

– Det blir flere kvelder med samisk historie, sier Eva-Ditte Donat fra Nordlandsmuseet, som var med å arrangere temakvelden.

Foto: Idar Kintel / NRK

Det sier Eva-Ditte Donat ved Nordlansmuseet, som sammen med Steigen Historielag arrangerte temakveld om samiske slekter i Leinesfjord i Steigen.

Mange etterkommere

Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante.

– Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya. Han har mange slektninger i Steigen, Sørfold, Hamarøy, Lødingen og i Sverige. Jeg kan ennå ikke svare på hva han drev med. Et spørsmål er jo om han for eksempel hadde rein på den ytterste øya i Steigen. Men det var netto verdi i hans dødsbo, det var ikke et verdiløst bo.

Samisk slektsforskning utfordrende

Berg Mikkelsen forklarer at samisk slektsforskning er utfordrende med tanke på samenes levemåte. Samene krysset landegrensene for eksempel mellom Norge og Sverige, og i tillegg dro de nord og sør mellom ulike kommuner.

Peter Berg Mikkelsen

Peter Berg Mikkelsen har drevet med slektsforskning i 22 år. – Timene flyr når jeg holder på med dette.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Historisk sett kjøpte ikke samene gårder slik som bumenn, da mange flyttet med rein. Derfor kan man ikke følge slekten på en gård. Det kunne bli slik at de døpte ett barn i Hamarøy, ett i Steigen og noen i Jokkmokk. Slik var det også i områdene i Steigen. Man kan ikke bare gå i bøkene på svensk side og så ha oversikt over hele familien.

- Det er ikke så lett, for i kirkebøkene så er det ikke alltid slik at det står at de var samer - selv om de var det.

Samisk historie lite kjent

Donat sier at den samiske historien ikke er så veldig godt kjent i Steigen.

– I Steigen er fokuset veldig stort på den norrøne historien. Vi hører mye om vikingetida og jernalderen, men vi vet jo at det ikke bare var norrøn befolkning i Steigen - men at det også fantes samisk befolkning.

Synnøve Solbakken

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var blant deltakerne på temakvelden om samiske slekter i steigen.

Foto: Idar Kintel / NRK

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var en av rundt 30 oppmøtte på temakvelden og synes kvelden var kjempeinteressant.

– Jeg har drevet litt slektsforskning selv, og jeg vet jo at vi har samiske aner. Og når jeg hørte Peter skulle komme, så var jeg bare nødt til å komme å høre på. Det er veldig interessant å få vite hva som er bak i tiden.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK