Hopp til innhold

Beaivváš om statsbudsjettet 2015: – Hva vil Regjeringen med samisk scenekunst?

Statsbudsjettet for 2015 gir ingen svar i forhold til nytt teaterbygg for Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. Nå vil teaterledelsen be Stortinget avklare hvordan Norge skal skape en hjemmebane for samisk kunst og kultur i nordområdene.

Lene Hansen og Haukur J. Gunnarsson

Stŧreleder Lene Hansen og teatersjef Haukur J. Gunnarsson i Beaivváš samiske nasjonalteater

Foto: Marte Lindi / NRK

– I dag er vi verken glad eller skuffet. Vi er derimot spørrende: Hva vil Regjeringen med samisk scenekunst? Og hvordan blir saken omtalt når Stortingets kulturkomite avgir sin innstilling i november, sier styreleder Lene Hansen og teatersjef Haukur Gunnarsson.

Øverst på prioriteringslista

I 2014 har teateret satt byggesaken øverst på sin prioriteringsliste. Det er utarbeidet en omfattende søknad med en bred begrunnelse for hvorfor Norge i Grunnlovsåret 2014 bør gi grønt lys for et forprosjekt som skal gi landet et nytt nasjonalteaterbygg. Det forrige nasjonalteateret ble bygd i 1899 på Karl Johan i Oslo. Det neste bør komme i Kautokeino.

– Vi var glad da et enstemmig Sameting i vår stilte seg bak ønsket om et eget nasjonalteater-bygg. De gjorde et meget tydelig og forpliktende vedtak i vår. I høst bør Stortinget gi Sametinget en respons, sier styreleder Lene Hansen.

– En skam for det samiske folk

Teateret er en av de få nasjonale samiske kulturinstitusjonene til det samiske folket i Norge.

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson har tidligere sagt at det er flaut å vise det samiske nasjonalteatrets nåværende lokaler til sine gjester.

– Det er pinlig for det samiske nasjonalteatret. Vi jobber jo med å vise kunst. Vi skal skape en spesiell stemning blant publikum. Det skal være noe spesielt ved å komme til teatret. Og så er det så nedsarvet. Det synes jeg er flaut.

Samisk nasjonalteater med elendige lokaler

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK