Hopp til innhold

Stillhet i naturen viktig

Åtte av ti nordmenn mener at friluftsliv er viktig. For nesten like mange er stillhet en sentral kvalitet ved friluftslivet, viser tallene fra Synovate.

Kirkefjorden i Lofoten
Foto: Tor Sivertstøl / NRK

Så godt som hele befolkningen (92 prosent) går tur eller driver med andre former for friluftsliv en gang i blant, og friluftsliv er en viktig fritidsaktivitet for dem.

Det viser en fersk undersøkelse Synovate har gjort på oppdrag fra Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Et representativt utvalg av befolkningen er spurt om de driver friluftsliv og om hvorfor de eventuelt gjør det.

Stillhet viktig for helse og trivsel

Min gode venn naturen
Foto: Anders Aagaard

Å komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensing, og å oppleve naturens stillhet og fred er to momenter som oppleves som meget viktig eller ganske viktig av henholdsvis 89 prosent og 86 prosent av de som går tur eller driver med andre former for friluftsliv. Dette er nesten identisk med resultatene fra undersøkelsen som ble publisert i 1993.

– Det viser at disse faktorene fortsatt er viktige kvaliteter ved friluftslivet. Dermed betyr de også mye for befolkningens helse og trivsel, sier seksjonssjef Ingebrigt Stensaas i DN.

Viktigere med fysisk aktivitet

Ni av ti sier at det å få trim og bli i bedre fysisk form er en meget viktig eller ganske viktig grunn til å gå tur. Det er en markant økning fra en lignende undersøkelse i 1992. Da var det sju av ti prosent som mente dette.

– Økningen skyldes trolig at det nå er høyere fokus på hva fysisk aktivitet betyr for folks helse og livskvalitet. Dette kan også være en av grunnene til at andelen som svarer at de går tur har økt fra 79 prosent til 92 prosent, tror Stensaas.

Må legge bedre til rette

Fottur i fjellet.
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Svarene fra undersøkelsen er nyttig kunnskap for kommunene, slik at de kan sikre folk muligheter til å dra på tur eller drive andre former for friluftsliv i områder fri fra støy og forurensning. Særlig er dette viktig i forhold til planlegging av transport som kan påvirke turområder nær byer og tettsteder.

Også i større skog- og fjellområder er det behov for bevisst planlegging. Det gjelder for eksempel regulering av motorisert ferdsel i utmark, lokalisering av skytebaner og motorcrossbaner.

– Interessen for friluftsliv øker, og da må kommunene legge til rette for at folk skal kunne drive friluftsliv. Det kan for eksempel gjøres ved å bedre mulighetene til å gå og sykle i grønne korridorer i byer og tettsteder, sier Stensaas.

Konferanse om stillhet

DN arrangerer for øvrig en konferanse om stillhet i Oslo 22. april, i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Blant foredragsholderne på ”Stillhet – et gode å ta vare på”, finner vi statssekretær Heidi Sørensen, Dag Hareide og Arne Hjeltnes.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK