For syv år siden kjøpte de en lavvo, ba skolebarna ved den lokale skolen om å delta med å hugge raier til lavvo, sette den opp og innrede den, og gjennom det lære noe om den samiske kulturen.
Ryktet gikk om at dette var bra, og flere skolebarn ville dit. Og så måtte de bare utvide. I dag er det barn der hver dag, og hele dagen. På tunet er det kommet flere bygg og mye utstyr.
– Starten var jo et samisk prosjekt, men vi hadde ingen same, forteller daglig leder og idémaker for Ersvika sámi siida Maria Hauge.
Måtte ha en "ekte" same
Selv om Maria Hauge selv har samisk bakgrunn, var det alfa-omega å ha det hun kaller for en «ekte» same med i prosjektet. En som visste, og kunne formidle det også. Det var jo nemlig det som var tanken bak det hele; formidle samisk levesett, få et innblikk i reindrift, og at barna skulle få lære om samisk kultur gjennom aktivitet og egenutvikling, og ta ansvar for seg selv ved å bli utfordret på sine egne fysiske og psykiske forutsetninger.
– Jeg måtte få tak i en «ekte» same for at dette skulle være troverdig.
Og det ordnet seg med samen. Sammen med pensjonert reindriftssame Annfinn Pavall la de planene for det som i dag er blitt en virksomhet der den samiske kulturen er i sentrum, og der barn og ungdom får et innblikk i samisk kultur gjennom ulike aktiviteter.
– Til å begynne hadde vi avtale med Løding og Tverlandet skole her at vi skulle få elever hit. Barna var så positive. Dette var jo nytt. Opplegget var at vi skulle lage en sijdda, og at vi skulle gjøre dette sammen, forteller Maria Hauge.
Sijdda-systemet i praksis
I tillegg til den første lavvoen de kjøpte er det nå storgamme, varmestue, toalett, smie og verksted på tunet i Ersvika, et par mil utenfor Nordlands hovedstad Bodø.
Maria Hauge har lagt stor vekt på at det samiske sijdda-systemet fungerer.
– Vi bruker sijdda-begrepet her som et pedagogisk begrep. Når man er flere om en ting, et arbeid eller en funksjon er man jo sterkere. Når vi har barn med ulike behov er vi en gruppe som jobber mot felles mål. Hvordan man gjør det for å nå målene spiller mindre rolle, så lenge det er innenfor de rammene vi setter. Noen er ensomme, mange har få venner, noen er deprimerte, men når vi er sammen ser vi ikke dette. Gruppa er såpass lukket, at når vi er i Ersvika er det kun det vi ser her. Vi ser ikke den andre verden. Da blir det trygt og godt, og da føler de velvære. Og så får de holde på med det de er gode til. Det er viktig her.
Mestre selv
Med veiledning og læring gjennom aktivitet med relevante fagfolk til stede får barn og unge prøve seg på ulike aktiviteter som å kjøre med rein, matlaging, duodje og naturkunnskap. Maria Hauge og hennes kolleger gleder seg over resultatene, og at de kan tilby noe som få andre har.
– Barna trives her, og de føler at de mestrer det de holder på med. Jeg bryr meg lite om resultatet. Hvis noen skal for eksempel lage en kniv her, er det klart man kunne stå og pirke og si at sånn og sånn skal du ikke gjøre det. Det må de finne ut selv, og mestre det. Det er det som gjør dem så glad. De vil da etter hvert se at dette kan de gjøre på en annen måte.
Vokser
Og Ersvika sámi siida har allerede måttet utvide arealet og fasilitetene. De har kjøpt den tidligere feriekolonien Jentofts Minde noen få kilometer fra Ersvika. Her skal de legge til rette for enda flere aktiviteter til enda flere barn og unge. For behovet er der.
Men en ting savner den idéfulle daglige lederen, og det er noen som kan formidle og undervise i duodje.
– Både hard- og mykduodje, men det må være litt enkelt, slik at barna får det til, sier Maria Hauge som også legger til at døgnet ikke har nok timer.