Hopp til innhold

– Watercross er blitt en mye mer seriøs sport

EM-klare Inge Hansen fra Manndalen har sovet 35 døgn i bilen denne sommeren. Sammen med resten av watercross-sirkuset, kjører han rundt i hele norden og konkurrerer. Målet er EM-gull i Jyväskylä neste måned.

Inge Hansen og Ken Tore Larsen

Frokost før start. Kåfjordingene Inge Hansen og Ken Tore Larsen inntar real turmat bak i Hansens. egeninnredete varebil. Ken Tore er ny i watercross, Inge har vært med i 13 år.

Foto: Roger Manndal

Tidlig søndag formiddag i depotet. Kaffekjelen koker over spritblusset bak i en spesialbygget Mercedes Sprinter, like ved bredden av Kautokeinoelva. På broen ovenfor, har akkurat kirkefolket passert på vei mot litt åndelig føde.

Inge Hansen

Halve lasterommet i Mercedesen er gjort om til kjøkken, soverom og oppholdsrom. Innredningen har Inge gjort selv, med god hjelp fra en kompis som er møbelsnekker.

Foto: Roger Manndal

Kirka ligger bare et godt steinkast unna. Men i dag skal det ikke handle så mye om Herren der oppe. I dag skal det bannes og skrues i hjertet av Sápmi. I dag skal store guttunger leke med lystgass og blodtrimmede snøskutere. Og i dag skal noen bli veldig våte.

– Det er en livsstil

Den sølvgrå Mercedes Sprintern tilhører Inge Hansen, og den bor han i stort sett hele sommeren. Siden juni måned har han vært 35 døgn på veien, reisende mellom watercross-konkurranser i Norge, Sverige og Finland.

– Det er en livsstil. Det er artig å konkurrere, og det er fint å farte litt rundt å se nye steder.

Vanndrag i Kautokeino 2016

Utfordringen for de norske watercross-kjørerne, er at de har ingen steder å trene. Det er ulovlig å kjøre skuter på vann utenom konkurranser med særskilt tillatelse.

Foto: Roger Manndal

Fra steinhard flatfyll til seriøs sport

Manndalingen har konkurrert med snøskuter på vann i 13 år. Sporten har gått gjennom en stor forvandling siden han først gang stilte til start på Kautokeinoelva i 2003.

I de "hardeste" vanndrag-årene, nektet overnattingsstedene i Kautokeino å leie rom til vanndrag-folket. Det var steinhard flatfylla som gjaldt, og det gikk hardt ut over inventaret på hotellrom og campinghytter.

– I dag er det noe helt annet, det er blitt en meget seriøs sport. Det er lite alkohol under arrangementene, og de som satser på sporten nå er veldig dedikerte kjørere.

– I tillegg ser man det på skuterne. Før var det helt vanlig at 15-20 skutere skjærte motoren og hadde full havari i løpet av en helg. Nå er det nesten aldri noen større maskinproblemer. Sporten er blitt større og bedre, kjørerne er seriøse, og skuterne er mer tilpasset og modifisert for vannkjøring, forteller Hansen til NRK.

I Finland og Sverige er sporten blitt skikkelig stor og watercrossarrangementene trekker mye folk. Årets SM-finale i Lycksele ble streamet direkte på SVT

(Se bildeserie fra søndagens vanndrag i galleriet under.)

Ole Gabriel Buljo
Foto: Roger Manndal

– Tør ikke å tenke på hvor mye det koster

Selv kjører Hansen en 2016 modell Polaris RMK PRO. Maskinen er sponset av Motorsenteret på Storslett, hans hovedsponsor og arbeidsgiver. Når han ikke reiser rundt og kjører watercross, skrur han på andre sine snøskutere.

Men det koster penger å kjøre watercross, og sporten er lite innbringende:

– Det er et taps-prosjekt rent økonomisk. Det kommer inn noen prispenger når man gjør det bra, men det er stort sett bare forbruk det går i.

– Ja, hvor mye penger bruker du i året på dette her?

– Gudene vet... det tør jeg ikke engang å tenke på.

Inge Hansen

Campingliv. Kjøreklærne har hengt til tørk i verksted-paviljongen siden lørdagens watercross.

Foto: Roger Manndal

Starter dagen med våte sko

Speakeren roper ut over høyttaleranlegget at førerne må komme under brua til førermøte før søndagens vanndrag blåses i gang. Inge finner frem skoene som fortsatt ikke er rukket å bli tørre etter lørdagens watercross, og henter ned kjøreklærne som henger under verksted-paviljongen utenfor bilen.

– Akkurat dèt er et problem når man kjører flere dager på rad, man har ingen steder å tørke klærne. Litt kjipt å starte dagen med våte sko, men men...

Han vet ikke enda at denne dagen skal vise seg å bli enda våtere.

Inge Hansen, Joachim Olsen og Isak Adrian Eira

På startstreken i Drag Open, fra venstre Inge Hansen, Joachim Olsen og Isak Adrian eira

Foto: Roger Manndal

Vanndrag og svømmetur

Drag-konkurransen kjøres i gang, og Inge gjør det bra i de første heatene. I mellom heatene gjøres noen småjusteringer på skuteren, og han tar seg en runde ut på elva for å sjekke at alt fungerer som det skal.

Mathis Sara og Jostein Biti

Mathis N Sara og Jostein Biti er raskt på plass med redningsflåten og drar Polarisen på trygg grunn.

Foto: Roger Manndal

Alt fungerer, skuteren går knirkefritt, han tar seg en ekstra sving rundt bøyene. Akkurat den ekstra svingen burde han kanskje spart seg for. Han synker. Skuteren havner på bunnen, en hvit fender festet til et tau spretter opp til overflaten med tallene 110 på.

Redningsflåten kommer seilende og heiser skuteren på land. Etter å ha tippet maskinen på siden og fått ut alt vannet, er det bare å dra i snora og kjøre videre.

Inge Hansen

- Litt småkaldt i Kautokeinoelva i dag, sier Manndalingen etter en ufrivillig svømmetur.

Foto: Roger Manndal

– Målet er EM-gull

Når finalen omsider kommer, er det uten Hansen på startstreken. I dragrace handler det om hundredeler, og hundredelene var ikke på hans side i dag.

Inge kjører skuteren inn bak i Sprinteren og får på seg noen tørre klær. Han er ferdig kjørt for denne gangen, sesongen er snart over. Nå er det bare årets desiderte høydepunkt som gjenstår, EM i Jyväskylä den 3 september.

I fjor ble det bronsemedalje på Hansen i EM, i år går han for å vinne:

– Det er målet for sesongen, å vinne EM-gull. Intet mindre.

Vanndrag i Kautokeino

Inge Hansen er ferdig med sin konkurranse, men han har lånt sin gamle skuter til Oskar Marvik fra Nordreisa. - Det er viktig med rekruttering, sier Hansen. Marvik gjør det bra og vinner Drag 600-klassen.

Foto: Roger Manndal

Resultatene fra søndagens vanndrag:

Drag Open:

  1. Tony Johannessen,
  2. Niillas Joavnna Länsman,
  3. Joachim Olsen,

Drag 600:

  1. Oskar Marvik
  2. Simon Hætta
  3. Mathis N Sara

Oval Rookie:

  1. Tony Johannessen
  2. Simon Hætta
  3. Martin Hætta

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),