Hopp til innhold

Studiestart i 2015

Bare seks søkere hadde takket ja til studieplass. Nå utsetter Samisk Høgskole studiestarten av verdens første master i urfolksjournalistikk til neste år.

Diehtosiida

Denne høsten skulle det vært oppstart av verdens første masterprogram i urfolksjournalistikk, men høgskolen har valgt å utsette studiestart for å favne om flere potensielle søkere.

Foto: Ewa-Mari Hedman

NRK Sápmi fortalte tidligere denne uka at bare seks søkere av totalt 35 hadde takket ja til studieplass ved Samisk Høgskole, som etter planen skulle starte opp verdens første masterprogram i urfolksjournalistikk nå denne høsten. Programmet hadde opprinnelig 15 studieplasser.

Nå skriver Samisk Høgskole i en pressemelding at de har utsatt studiestart til vårsemesteret, nærmere bestemt i januar 2015. Det betyr også at nye søkere kan søke på studieplass. De seks som allerede hadde takket ja, beholder sin studieplass, heter det i pressemeldingen.

Dokumentasjonskrøll

Rektor Jelena Porsanger sa til NRK tidligere denne uka at det var noen utfordringer knyttet til dokumentasjonskrav som gjorde at ikke alle av de 35 som hadde søkt, var kvalifisert i den innledende opptaksrunden.

– Det kreves blant annet dokumentasjon på journalistisk arbeidserfaring for å komme inn og det er ikke alle som har sendt inn gyldig dokumentasjon.

Jelena Porsanger sa til NRK at de var fornøyd med søkertallet på 35, men at det i likhet med andre studieprogram ikke bestandig er samsvar mellom søkertall og antallet som takker ja til studiet, i dette tilfelle seks studenter.

På høgskolens egne nettsider for masterprogrammet er opptakskravene listet opp, der det blant annet kreves en bachelorgrad i journalistikk, samfunnsfag eller humanistiske fag, alternativt annen grad eller yrkespraksisk på minimum 3 år.

Det opplyses også om at søkeren bør ha minimum to års relevant praktisk erfaring, men at høgskolen på grunn av studiets unikhet kan vurdere andre dokumenterte kvalifikasjoner som godkjent grunnlag for inntak.


Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk