Hopp til innhold

Samisk høgskole sliter med rekrutteringen

De siste tallene fra Samordna opptak viser at det er 32 nye studenter som har Samisk høgskole som førstevalg.

Diehtosaiida, Samisk høgskole
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En av de som kunne ha søkt til Samisk høgskole eller Sámi allaskuvla er Sunna Nousuniemi fra Inari. Hun ble ferdig på videregående skole for et år siden.

– Jeg bestemte meg for å studere samisk og mens jeg gikk på videregående skole i Ivalo, så var det faktisk ingen fra Samisk høgskole innom hos oss, sier Nousuniemi.

Sunna Nousuniemi satser på samisk språkutdanning

- Bare så synd at jeg i ettertid oppdaget hvor bra utdanningstilbudet er i Kautokeino, sier Sunna Nousuniemi.

Foto: Privat

Hun søkte til Universitetet i Oulu, fordi de var svært aktive under studentrekrutteringen. Tanken om å studere i Kautokeino slo henne aldri.

– Jeg glemte å søke dit og nå i ettertid, så ser jeg at de har et veldig bra studietilbud med dyktige faglærere, men det er så synd at de ikke reiser rundt for å markedsføre bedre og satse aktivt på rekruttering, sier Nousuniemi.

I helga skal hun være på musikkfestivalen «Ijahis Idja» i Inari med flere hundre ungdommer fra hele Sápmi. Der skal Sunna gjennomføre et målrettet oppdrag for Universitetet i Oulu, nemlig å rekruttere enda flere studenter dit.

– Hvis Samisk høgskole hadde vært her nå, så kunne de muligens ha fått noen flere studenter, sier Nousuniemi. Målet hennes er å få flere studenter til Oulu, de som enda ikke har bestemt seg, de såkalte etternølere.

Rekruttering er det svake punktet

Rektor Jelene Porsanger ved Samisk høgskole innrømmer at rekruttering har vært det svake punktet.

– Den største og kanskje den vanskeligste utfordringen i Sápmi er at vi ikke har nok samisktalende studenter som kan fylle flere klasserom. Vi må våge å se på realiteten og potensialet - om hvor mange studenter som kan begynne hos oss årlig, sier Porsanger.

Direktør Jelena Porsanger

- Vi kan bli bedre, men må også vite, hvorfor ungdom ikke søker til oss, sier rektor Jelena Porsanger.

Foto: Liv Inger Somby

Målet til Samisk høgskole er allikevel å få enda flere nye studenter, så derfor jobber de nå aktivt med en ny rektrutteringsstrategi som styret skal godkjenne i høst.

– Vi vil gjerne vite hvorfor samisk ungdom ikke søker til oss, sier Porsanger.

Hun nevner at skolen satser på nye utdanningstilbud som Bachelor i journalistikk, Bachelor i språk- og litteratur og desentralisert førskolelærerutdanning.

Tallene er ikke ferdig enda

Samisk høgskole er i en særstilling og fremdeles kan det komme søkere fra Finland og Sverige.

– Vi har ikke den totale oversikten ferdig før 15. september, sier Porsanger.

Hun forteller at i fjor var det 20 søkere som hadde Samisk høgskole som førstevalg og i år er det 32, altså en økning på 12 studenter .

– Men vi gir ikke opp, målet vårt er å få nye studenter, etternølere kan søke til oss, sier rektor Jelena Porsanger.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK