Hopp til innhold

Urfolk vil lovbeskytte sine språk

Chiles eldste språk trues av spansk og nå vil urfolk at regjeringen reagerer.

Chile Mapuche konflikt

Illustrasjonsbilde av mapucher i Chile som i 2013 holdt en spirituell seremoni mot vold.

Foto: Rodrigo Abd / Ap

Over alt i Chile er det spansk som dominerer og dette er en stor trussel for urfolkenes tradisjonelle språk.

Dette ble det satt fokus på under den chilenske markeringen av den internasjonale morsmålsdagen 21. februar.

– Regjeringen har gjort lite for å ta vare på urfolksspråkene i Chile. For å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig å bruke lovverket, sier direktør Carmen Clavijo i bladet Ajayu til Santiago Times.

Markert over hele landet

Urfolkssamfunn over hele landet holdt forskjellige markeringer på fredag til støtte for sine tradisjonelle språk under feiringen av den internasjonale morsmålsdagen.

Det ble holdt alt fra arbeidsseminar i La Serena og protestmarsj i Temuco.

Deltagerne uttrykker at å få ungdom til å snakke sitt eget språk bare er en av kampene mot språkdød i Chile.

– Vi vil at ayamara-språket kommer på pensum i skolen. Dette burde slås fast i loven. Det er få som snakker aymara. Derfor må vi redde språket, sier Clavijo til Santiago Times.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mapuche protest

Illustrasjonsbilde av mapuche-kvinner i fargerike drakter.

Foto: HECTOR RETAMAL / Afp

I tillegg til spansk er engelsk eneste obligatoriske språket i det nasjonale pensumet i Chile.

Selv om urfolksspråk ble offisielt godkjent ved lov i 1993, er spansk fortsatt det offisielle språket og det administrative språket i landet.

Urfolkssamfunn har uten å lykkes kjempet for å få urfolksspråk til å bli godkjent som administrative språk og i rettsvesenet i regioner der språkene fortsatt snakkes.

Bare fem språk eksisterer

I følge statistikker fra 2012 anser 11 prosent av de nærmere 17 millioner innbyggerne i Chile seg som urfolk. En tredel av disse bor i hovedstaden Santiago.

Av elleve språk som er anerkjent i Chiles ni urfolkssamfunn, er det bare fem språk som fortsatt er i bruk.

Språk som Chango, Atacameño, Diaguita, Selk'nam, Yagan og Chono har forsvunnet.

Rapa Nui snakkes fortsatt på Påskeøyene, mens Aymara, Quechua, Kawashkar og Mapudungun er i bruk uensartede regioner på fastlandet.

Mapudungun er det vanligste språket som er i bruk blant mapuchene, som er Chiles største urfolkssamfunn. Det anslås at mindre enn 115.000 av de rundt 1,4 millioner mapuchene i Chile snakker mapudungun flytende.

Den internasjonale morsmålsdagen

De forente nasjoners (FNs) internasjonale morsmålsdag (International Mother Language Day) holdes årlig 21. februar for å feire verdens språklige mangfold.

Hvis du snakker til et menneske på et språk han forstår, så vil dette gå inn i hodet hans. Hvis du snakker til ham på hans språk, så går dette inn i hjertet hans.

Nelson Mandela

Dagen er også til minne om fire studenter som ble drept 21. februar 1952 fordi de kjempet for å få bruke sitt morsmål bengali offisielt i Bangladesh.

Bengali ble 29. februar 1956 det offisielle språket i Pakistan. Etter frigjøringskrigen i 1971 ble Bangladesh et uavhengig land med bengali som det offisielle språket.

17. november 1999 erklærte UNESCO 21. februar som den internasjonale morsmålsdagen og dagen ble første gang feiret 21. februar 2000.

Hvert år blir et spesifikt tema satt på dagsorden under feiringen av dagen. Temaet for årets internasjonale morsmålsdag er den vitale rollen som lokale språk har i avansert forskning.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK