Sametingspresidenten har allerede begynt å snakke i mikrofonen foran rundt 80 fremmøtte.
Alle er stille og følger nøye med.
– Denne saken vinner vi, apellerer Aili Keskitalo med selvsikkerhet i stemmen.
- Les også:
Flesteparten av tilhørerne, som har møtt opp denne mandagen i Terråk, har kofte på seg. De er samlet utenfor Bindal kommunehus i Nordland for å høre apeller mot vindmøllepark-planene i Kalvvatn.
Stadig flere talere henviser til ungdommenes apell. Mange av de som har hørt den, sier at den var veldig sterk.
– Her skulle man leve
Ina-Theres Sparrok holder et papirstykke i hånden.
Det er hun som fronter Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikts ungdom med god støtte.
– Alle ungdom i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt har vært med på å skrive noen ord. Ord som vi har tenkt å si til Olje og Energi departementet (OED), forteller hun.
Den unge sørsamen leser litt av appellen:
Reinbeitedistriktet har opplevd flere større inngrep. Et av de største inngrepene er et stort vannkraftverk, der tre innsjøer er blitt demmet opp til en stor innsjø.
Nå har Norges Vassdrag og Energi direktorat (NVE) gitt konsesjon til Fred. Olsen Renewables AS til å bygge 72 vindmøller, fordelt på tre forskjellige områder.
Midt imellom de to reinbeitedistriktene Voengelh-Njaarke og Åarjel-Njaarke.
– Vi har skrevet appellen til Fred. Olsen og OED. I håp om å bli hørt, sier Ina-Theres.
– Finnes ikke et finere tempel
Norske Samers Riksforbunds leder, Beaska Niillas, hadde ikke planlagt noen appell, men han ombestemte seg da han ble spurt om å si noen ord.
Beaska har vært på besøk i Voengel-Njaarke reinbeitedistrikt, og beskriver det som en av de fineste plassene han noen gang har sett.
– Jeg har vært oppe på Kalvvatn-område og sett noe så fint at det er ikke mulig å lage et tempel som er finere enn det, sier Beaska.
Det er ikke bare tempelet som er åndelig i hans tale.
– Det er viktig å snakke om det åndelige. Å snakke om det som ikke er synlig. Selv om vi kan bli latterliggjort, så må vi tørre vise andre hvem vi er. Hvis ikke så kan ikke de vite hvem vi er, sier Beaska.
I et kort intervju med sametingspresidenten kommer disse usynlige båndene litt mer til syne.
– Reindrift er ikke bare en næring. Det er bærebjelken for det sørsamisk språk og kultur. Forsvinner reindriften her, så forsvinner det sørsamiske. Jeg kan ikke en gang tenke at vi kommer til å tape denne saken, sier Aili.
Hun viser til en tidligere sak der
Én for – resten imot
Tirsdag ankom OEDs ekspedisjonssjef Per Håkon Høisveen kommunehuset. Han leder møtet der han hører insigelse på insigelse.
Klage etter klage.
De kommer fra representanter fra både fylkesmannen i Nordland og Nord-Trøndelag. Naturvernere, miljøvernere, reindriftssamer, Sametinget, og Norske Reindriftssamers Landsforbund.
Men det er én som støtter vindmølle-prosjekten.
– Vi er en liten kommune som ikke har så god økonomi og trenger sysselsetting, sier ordføreren Petter Arnfinn Bjørnli i Bindal kommune.
Bjørnli håper at et godt samarbeid og tilpasninger er løsningen, selv om reinbeitedistriktene prøver å forklare han at vindemølleparken vil stenge flytteveier, forstyrre kalvingen og være et så stort inngrep at de ikke ser noen fremtid i området i lag med vindmøllene.
Ordføreren håper likevel at ungdom ikke slutter med reindrift i området.
– Det håper jeg ikke. Jeg håper heller at vi skal kunne legge til rette avbøtende tiltak som kan være behjelpelig i forhold til det, og jeg legger jo vekt på at dette er et område som allerede er preget av inngrep og noen synes det er positivt og andre synes det er negativt. Og det er jo en avveining man må gjøre. Hvem som sitter med den rette svaret er ikke godt å si i denne saken, sier han.
En av Norges rikeste
Det er ingen hvem som helst som står bak vindmøllepark-prosjektet. Skipsreder og industrimannen Thomas Fredrik Olsen, bedre kjent som Fred. Olsen. Han er Norges 13 rikeste mann med en formue på 9,13 milliarder ifølge magasinet Kapitals.
Han har ikke møtt opp til kommunehuset.
Frykter veiene
Reineier Nils Johan Kappfjell frykter ikke vindmøller like mye som veiene opp til vindmastene.
– Det er klart at dette blir et industrifelt, dersom det blir et vindmøllepark. Vi vet også fra tidligere erfaringer at det ikke nytter å sette bom på veiene. Veiene åpner hele fjellet for turfolk og turister. Dette vil resultere i et stort støyområde, og derfor vil reindriften miste enorme arealer, forklarer han.
– Absurd argument
Møtet i Terråk går mot slutten.
– Er det noen flere her som ønsker ordet, spør OEDs Høisveen.
Ungommene kommer frem. Ina-Theres tar opp det oppkrøllete arket, skrevet for hånd.
«Argumentet vi får er at det allerede er så utbygd her, derfor kan vi utbygge det enda mer. Dette er etter vår mening en utrolig dårlig unnskyldning.»
Ungdommene går frem til OED ekspedisjonssjefen og gir han et papirstykke, som de alle har underskrevet.
– Vi ønsker å få til et eget møte med OED der vi kan forklare hva slags konsekvenser vindmølleparken har for vår fremtid, sier Mikke Kappfjell Laberg.
– Uten reindrift finnes det ikke noe meg
Jeg spør Ina-Theres om hun kan tenke seg et liv uten reindrift.
– Da føler jeg at jeg dør også, for reindrifta betyr så mye for meg. Hos reinen er jeg meg sjøl, og der kan jeg være meg sjøl for det er min identitet. Det er min kultur, så føler det at finnes det ingen reindrift så finnes det ingen meg.
- Les også:
