– Uten reindrift finnes det ikke noe meg

Olje- og energidepartementet kommer til å avgjøre hennes skjebne.

Ina-Theres Sparrok

Ina-Theres Sparrok kan ikke forestille seg et liv uten reindrift. Hun håper at myndighetene gjør om NVEs konsesjon til vindmøllepark i hennes reinbeitedistrikt.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Sametingspresidenten har allerede begynt å snakke i mikrofonen foran rundt 80 fremmøtte.

Alle er stille og følger nøye med.

– Denne saken vinner vi, apellerer Aili Keskitalo med selvsikkerhet i stemmen.

Flesteparten av tilhørerne, som har møtt opp denne mandagen i Terråk, har kofte på seg. De er samlet utenfor Bindal kommunehus i Nordland for å høre apeller mot vindmøllepark-planene i Kalvvatn.

Jeg har vært oppe på Kalvvatn-område og sett noe så fint at det er ikke mulig å lage et tempel som er finere enn det.

Beaska Niillas

Stadig flere talere henviser til ungdommenes apell. Mange av de som har hørt den, sier at den var veldig sterk.

Nei til vindmøller
Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Her skulle man leve

Ina-Theres Sparrok holder et papirstykke i hånden.

Det er hun som fronter Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikts ungdom med god støtte.

– Alle ungdom i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt har vært med på å skrive noen ord. Ord som vi har tenkt å si til Olje og Energi departementet (OED), forteller hun.

Den unge sørsamen leser litt av appellen:

Vi ungdommer i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt har vokst opp mellom disse fjell og daler, og det var en selvfølge at det var hit man var født og det var her man skulle leve.

Voengelh-Njaarke ungdommen

Reinbeitedistriktet har opplevd flere større inngrep. Et av de største inngrepene er et stort vannkraftverk, der tre innsjøer er blitt demmet opp til en stor innsjø.

Nå har Norges Vassdrag og Energi direktorat (NVE) gitt konsesjon til Fred. Olsen Renewables AS til å bygge 72 vindmøller, fordelt på tre forskjellige områder.

Midt imellom de to reinbeitedistriktene Voengelh-Njaarke og Åarjel-Njaarke.

– Vi har skrevet appellen til Fred. Olsen og OED. I håp om å bli hørt, sier Ina-Theres.

– Finnes ikke et finere tempel

Norske Samers Riksforbunds leder, Beaska Niillas, hadde ikke planlagt noen appell, men han ombestemte seg da han ble spurt om å si noen ord.

Beaska har vært på besøk i Voengel-Njaarke reinbeitedistrikt, og beskriver det som en av de fineste plassene han noen gang har sett.

– Jeg har vært oppe på Kalvvatn-område og sett noe så fint at det er ikke mulig å lage et tempel som er finere enn det, sier Beaska.

Det er ikke bare tempelet som er åndelig i hans tale.

– Det er viktig å snakke om det åndelige. Å snakke om det som ikke er synlig. Selv om vi kan bli latterliggjort, så må vi tørre vise andre hvem vi er. Hvis ikke så kan ikke de vite hvem vi er, sier Beaska.

I et kort intervju med sametingspresidenten kommer disse usynlige båndene litt mer til syne.

– Reindrift er ikke bare en næring. Det er bærebjelken for det sørsamisk språk og kultur. Forsvinner reindriften her, så forsvinner det sørsamiske. Jeg kan ikke en gang tenke at vi kommer til å tape denne saken, sier Aili.

Vi er en liten kommune som trenger sysselsetting.

Petter Arnfinn Bjørnli

Hun viser til en tidligere sak der NVEs søknad om konsesjon til vindkraftverk i Finnmark ble avslått grunnet hensynet til reindrift

Én for – resten imot

Tirsdag ankom OEDs ekspedisjonssjef Per Håkon Høisveen kommunehuset. Han leder møtet der han hører insigelse på insigelse.

Klage etter klage.

De kommer fra representanter fra både fylkesmannen i Nordland og Nord-Trøndelag. Naturvernere, miljøvernere, reindriftssamer, Sametinget, og Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Men det er én som støtter vindmølle-prosjekten.

– Vi er en liten kommune som ikke har så god økonomi og trenger sysselsetting, sier ordføreren Petter Arnfinn Bjørnli i Bindal kommune.

Bjørnli håper at et godt samarbeid og tilpasninger er løsningen, selv om reinbeitedistriktene prøver å forklare han at vindemølleparken vil stenge flytteveier, forstyrre kalvingen og være et så stort inngrep at de ikke ser noen fremtid i området i lag med vindmøllene.

Ordføreren håper likevel at ungdom ikke slutter med reindrift i området.

– Det håper jeg ikke. Jeg håper heller at vi skal kunne legge til rette avbøtende tiltak som kan være behjelpelig i forhold til det, og jeg legger jo vekt på at dette er et område som allerede er preget av inngrep og noen synes det er positivt og andre synes det er negativt. Og det er jo en avveining man må gjøre. Hvem som sitter med den rette svaret er ikke godt å si i denne saken, sier han.

Da føler jeg at jeg dør også, for reindrifta betyr så mye for meg. Hos reinen er jeg meg sjøl, og der kan jeg være meg sjøl for det er min identitet. Det er min kultur, så føler det at finnes det ingen reindrift så finnes det ingen meg.

Ina-Theres Sparrok

En av Norges rikeste

Det er ingen hvem som helst som står bak vindmøllepark-prosjektet. Skipsreder og industrimannen Thomas Fredrik Olsen, bedre kjent som Fred. Olsen. Han er Norges 13 rikeste mann med en formue på 9,13 milliarder ifølge magasinet Kapitals.

Han har ikke møtt opp til kommunehuset.

Frykter veiene

Reineier Nils Johan Kappfjell frykter ikke vindmøller like mye som veiene opp til vindmastene.

– Det er klart at dette blir et industrifelt, dersom det blir et vindmøllepark. Vi vet også fra tidligere erfaringer at det ikke nytter å sette bom på veiene. Veiene åpner hele fjellet for turfolk og turister. Dette vil resultere i et stort støyområde, og derfor vil reindriften miste enorme arealer, forklarer han.

– Absurd argument

Møtet i Terråk går mot slutten.

– Er det noen flere her som ønsker ordet, spør OEDs Høisveen.

Ungommene kommer frem. Ina-Theres tar opp det oppkrøllete arket, skrevet for hånd.

«Argumentet vi får er at det allerede er så utbygd her, derfor kan vi utbygge det enda mer. Dette er etter vår mening en utrolig dårlig unnskyldning.»

Ungdommene går frem til OED ekspedisjonssjefen og gir han et papirstykke, som de alle har underskrevet.

– Vi ønsker å få til et eget møte med OED der vi kan forklare hva slags konsekvenser vindmølleparken har for vår fremtid, sier Mikke Kappfjell Laberg.

– Uten reindrift finnes det ikke noe meg

Jeg spør Ina-Theres om hun kan tenke seg et liv uten reindrift.

– Da føler jeg at jeg dør også, for reindrifta betyr så mye for meg. Hos reinen er jeg meg sjøl, og der kan jeg være meg sjøl for det er min identitet. Det er min kultur, så føler det at finnes det ingen reindrift så finnes det ingen meg.

Korte nyheter

  • Den samiske filmen «Radji» vant pris på TIFF

    Den samiske filmen «Radji» vant prisen «Trømsøpalmen» under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i dag. Filmen er regissert av John Erling Utsi og Georg Gøtmark.

    Tromsøpalmen deles ut til den beste filmen i sideprogrammet Film fra Nord.

    Juryen begrunner blant annet med at filmen avdekker den systematiske undertrykkelsen av den samiske kulturen og levemåten, ved å lage grenser der det aldri har vært grenser før. Og ved lov, beskytter den sterke.

    Den brasilianske filmen Medusa vant to filmer - både Auroraprisen og Faith in Film-prisen.

    Tromsø Internasjonale Filmfestival
  • Beitekrise i Nordland

    Statsforvalteren i Nordland har erklært beitekrise for Ildgruben og Saltfjellet reinbeitedistrikt med tilbakevirkende kraft fra 15. desember til 31. januar. Beitekrisen er ekstraordinær og ikke en del av normale, årlige variasjoner. De ber folk som er på ute på tur om å vise hensyn hvis de møter på rein.

  • 24 958 ådå viesáda li koronas báddum

    Tjáledum la maŋemus jánndurin 24 958 ådå viesáda Vuonarijkan gesi l korona njåmmum.

    Dát la nælját biejvve njoammomlåhko l alemus. Åvdep biejve li låhko 16 877 dajs gudi li koronas njoammoduvvam.

    Koronatest
    Foto: Tore Ellingseter / NRK