Hopp til innhold

Ungdomsroman med spenstig språk

Saia Stueng er aktuell med debutromanen «Hamburger prinseassa». I boka bruker hun uttrykk som du vanligvis hører i løssluppen sammenheng.

Saia Stueng

UNG FORFATTER: Saia Stueng forteller om sin debutroman i «Studio Sápmi»

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

I romanen blir vi kjent med 17-årige Maren, hun har ingen venner og på skolen blir hun mobba og utstøtt av klassekamerater. Moren er alkoholisert og bytter mannfolk hyppig.

Maren har en 40-åring som «knullekompis», men han behandler ikke Maren så bra. Han vil ikke at folk skal vite noe om «forholdet» deres.

Med et slikt utgangspunkt blir ikke hverdagen til Maren en dans på roser. Boka inneholder alvorlige temaer som ungdom opplever i virkeligheten, som mobbing og spiseforstyrrelser.

Ungdomsspråket

Saia Stueng er 24 år gammel, og for henne var det viktig å skrive slik ungdommen snakker.

– Jeg ville ikke at det skulle bli for pedagogisk. Jeg har lest masse bøker men har mangla det litt røffe ungdomsspråket eller uttrykket.

– Du skriver i boka, og jeg siterer: «I fire år har han fått låne dåsa mi, men fortsatt behandler meg dårlig.» (Oversatt fra samisk).

– Ja, slik snakkes det i noen miljøer eller underground om du vil. Barn som vokser opp i miljøer hvor alkohol er mye i bildet, blant foreldre som ikke orker å dra på foreldremøter. Barnet blir isolert, og du kan jo tenke hva slags uttrykk de får høre gjennom oppveksten. Jeg ville være stemmen deres, forteller den ferske forfatteren i ukens «Studio Sápmi».

Boka er lett å lese, den kan minne litt om Elle Márja Vars sine klassikere «Kátjá» og «Buot ovddemus jápmet niegut».

I tillegg til Saia så gjester Mikkel Mathis Kemi «Studio Sápmi», han snakker om kroppsbygging og hvordan trening gir han selvtillit.

Ukens artist er Marja Mortensson.

Studio Sápmi gjester

GJESTER: Fra venstre: Marja Mortensson, Saia Stueng og Mikkel Mathis Kemi.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Ukens «Studio Sápmi» kan du se her og på NRK1 søndag klokken 2325.

Korte nyheter

  • Raportta geigejuvvo: – Dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá

    – Dan dihte go dat gielat ain maŋosmannet, vaikko leat bidjan johtui doaibmabijuid daid seailluhit, de sáhttit dadjat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá.

    Dan dadjá Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna jođiheaddji, Dagfinn Høybråten, geigedettiin raportta Stuorradiggái.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens Dagfinn Høybråten taler.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Dafinn Høybråten duohtavuođa- ja soabahankommišuvnnabargguid birra:– Leamaš gárra vásáhus

    Dagfinn Høybråten guhte lea jođihan duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna bargguid, dajai árat odne NRK:i, ahte duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna vuolggasadji lei guorahallat giela ja kultuvrra váikkuhusaid, muhto ahte dáruiduhttinpolitihkka maiddái fátmmasta eanavuovdima, vuoigatvuođa eaiggáduššat eatnamiid ja ahte politihkka dađistaga čuozai ollu servodatsurggiide ja ahte dát lea bidjan viiddis perspektiivva.

    – Lea leamašan gárra vásáhus, danin go mun, nu go ollu earát ge Norggas, in diehtán man viiddis ja garas dáruidduhttin leamaš. Maiddái olmmošlaš dáhpáhusat, erenoamážit go lean gullan movt mánát váldojuvvojedje eret váhnemiin, mánát vásihedje gáržžidemiid skuvllas, ja go vásihedje gildosa ja bággema heaitit geavaheames váibmogiela, dat lea munnje čiekŋalit váikkuhan.

    – Mu sávaldat lea ahte Stuoradiggi fuolaha dán ja doahttala daid rávvagiid maid mii buktit. Mis lea sáttasátni olles servodahkii, mii buohkat dárbbašit gullat dán ja guldalit muitalusa dáruiduhttima birra, dajai Høybråten NRK Nyhetsmorgenii.

    dagfinn høybråten
    Foto: Siv Sandvik / NRK
  • Dagfinn Høybråten om sannhets- og forsoningskommisjonsarbeidet:– Det har vært en sterk opplevelse

    Dagfinn Høybråten som har ledet arbeidet i sannhets- og forsoningskommisjonen sa tidligre i dag til NRK, at sannhets- og forsoningskommisjonen har i utgangspunktet undersøkt konsekvensene av språk og kultur men at fornorksningspolitikken også omfatter jordsalg, rett til å eie jord og at politikken etter hvert grep inn i mange samfunnsområder og at de dermed har anlagt et bredt perspektiv.

    – Det har vært en sterk opplevelse, dels fordi jeg, som mange andre i Norge, ikke var klar over omfanget og intensiteten i dette. Også er det menneske skjebner, ikke minst det å høre hvordan barn ble tatt fra foreldre, barn opplevde en skolegang preget av restriksjoner, og at de opplevde forbud og tvang mot å bruke hjertespråket sitt, har gjort et dypt inntrykk på meg.

    – Mitt håp er at stortinget tar tak i dette og forholder seg til de anbefalingene vi kommer med. Vi har et budskap til hele samfunnet, vi trenger alle å ta dette innover oss og lytte til denne fortellingen om fornorskning, det sa Høybråten til NRK Nyhetsmorgen.

    Dagfinn Høybråten (KrF)
    Foto: Vidar Ruud / Vidar Ruud