Hopp til innhold

- Ungdommen vil ikke til Nesseby

Nesseby har ikke lyktes med sine forsøk på å tiltrekke flere innbyggere til kommunen. Samfunnsforsker mener at årsaken til problemet er at ungdom ikke vil bosette seg på små plasser.

Nesseby
Foto: Bent Johansen, Isak Saba senterets pressebilde

Guldal: Nuorat eai halit orrut Unjarggas

- Ungdom vil bo på større tettsteder med flere fritidstilbud, sier samfunnsforsker ved Høgskolen i Finnmark, Mai Camilla Munkejord.

 

Nesseby har igangsatt flere tiltak for å tiltrekke seg flere innbyggere, blant annet gratis barnehageplasser og tomter, men til tross for det har befolkningstallet gått ned.

Alle vil til større plasser

Munkejord tror ikke at strategien til kommunen har vært feil, men at man tvert i mot må forklare problemet med en generell bosetningstrend. Hun har gjennom sin forskning funnet ut at småbarnsfamilier foretrekker litt større plasser hvor det er flere fritidstilbud.

- Nesseby har ekstra store utfordringer fordi at det er et lite sted lengst nord i landet, sier hun.

- Må ikke gi opp

Nesseby kommune har i flere år slitt med å beholde sine innbyggere og å tiltrekkes nye. På tross av flere tiltak, har innbyggertallet gått ned. Siden 1999 har innbyggertallet gått ned med 141 mennesker. I dag har kommunen 880 innbyggere.

På tross av dette påpeker Munkejord at det er viktig at Nesseby ikke gir opp.

- Jeg tenker at dette ikke er fånyttes. Det er kjempeviktig det som Nesseby kommune gjør, og kanskje man i tillegg kan tenke enda mer variert på hvilke strategier man tar i bruk for å prøve og få flere innflyttere, sier hun.

Må bli flinkere til å markedføre bygda

Samfunnsforsker Mai Camilla Munkejord mener også at det er viktig at små plasser blir flinkere til å markedsføre seg selv. Når hun gjennom sitt forskningsarbeide har spurt tilflyttere til Havøysund om hvorfor de valgte å flytte dit, har hun fått som svar at de helt tilfeldig hørte om plassen.

- Man skal tenke at vi har en fin kommune og at vi har mye å tilby. Det man da må gjøre er å bli bevisst på hva det er som er fint her og hva det er som er spesielt med vår kommune. Og så må man kanskje tenke markedsføring og omdømme i enda større grad enn det man gjør, sier hun.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK