De arkeologiske utgravingene ved Gullholmen i Tana er nå i ferd med å avsluttes. Utgravingene startet i fjor, og arkeolog ved Universitetet i Tromsø Asgeir Svestad har i alt åpnet tre graver for å undersøke hvilke gravskikker som ble brukt på 1700- og 1800-tallet. Svestad har gjort funn som tyder på at samene ikke la bort sine førkristne gravskikker, selv om de ble kristnet.
Flere kjennetegn fra førkristen tid
Arkeolog Svestad sier at det er flere trekk som tyder på at den førkristen troen ikke var lagt helt bort på 1700- og 1800-tallet.
- I en grav er det lagt ned et dyreben, og man vet at dyreben havnet i førkristne graver. Ett annet trekk er at mange gravene ser ut til å være grunne, og et tredje trekk er at det er lagt et torvlag over kistene, sier Svestad.
- En blanding av trekk fra begge religionene
Svestad tror at disse tegnene forteller en del om samenes forhold til den kristne troen på den tiden.
- Dette forteller iallefall det at det ikke har vært noen markert overgang, men at man faktisk tok med seg sin gamle tradisjon, ikke nødvendigvis videreført i ren form, men den har vært inkorporert i kristendommen. Det har skjedd en blanding av trekk. Det kan ha hatt flere betydninger, men det kan også hatt en betydning av at man har følt at kristendommen ikke var en sånn tvangsaktig sak som man har hatt inntrykk av, sier Svestad.
