Hopp til innhold

Ulv tar rein i Anárjohka

I Øvre Anárjohka Nasjonalpark har ulv tatt flere rein de siste dagene, og dette er en av de første siidaene som har flyttet til vinterbeitene.

Reinflokk i Finnmark

Illustrasjonsbilde

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har funnet tre kadavere som SNO har bekreftet er tatt av ulv, men vi regner med å finne flere dyr, sier reineier Aslak Mathis Turi i Seakkesnjárga siida.

GULDAL: Gumpe speadjá

Har vært i området i flere dager

Reineier Aslak Mathis Turi sier at de har observert at ulven har vært inne i reinflokken, og den har vært i området siden forrige fredag.

– Vi har bare funnet tre kadavere som er tatt av ulv.

Bare to siidaer har kommet til vinterbeite i dette området i Kautokeino, som ligger i Øvre Anárjohka Nasjonalpark i Finnmark.

– Ulven følger nok reinflokken, det viser sporene, men vi har meldt i fra til Fylkesmannen i Finnmark om dette, sier Turi.

Kan felle ulven

Fylkesmannen i Finnmark venter på søknad fra reineierne om skadefelling av ulven, men de har også gitt reindriftsutøverne beskjed om at fylkesmannen har penger til forebyggende tiltak.

– Ulv som gjør skader i Finnmark, er noe vi ikke ønsker i reinbeiteområder, men vi har gitt beskjed om at de kan få betalt for ekstar gjeting, sier seksjonsleder Paul A. Nilsen, hos Fylkesmannen i Finnmark.

HØR: Paul A. Nilsen om ulven

Reineier Aslak Mathis Turi ønsker at fylkesmannen i Finnmark skal jakte på ulven, fordi det er en nesten umulig oppgave for dem å få tatt ulven.

– De kan bruke helikopter til å spore opp ulven, mener Turi.

Dokumenterer skadene

Fylkesmannen i Finnmark har fått tilbakemeldinger både fra reineierne og SNO om ulven.

– SNO dokumenterer ulvens bevegelse i dette området, men vi kan ikke si hvor stor skade ulven har gjort, sier Nilsen.

Paul A. Nilsen sier at det på samme tid i fjor var ulv som streifet i vinterbeiteområdene, men selv om de hadde gitt fellingstillatelse ble ikke ulven skutt.

– Ulven kommer fra Finland eller Russland, avslutter Nilsen.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK