Hopp til innhold

– Som å gå med ryggen mot fremtiden

Ordførerne tilhører samme parti, men har hvert sitt syn på hvor store kommunene skal bli.

Rolf Steffensen og Tor Asgeir Johansen

Hamarøyordfører Rolf Steffensen og Tysfjordordfører Tor Asgeir Johansen ser forskjellig på saken om kommunesammenslåing.

Foto: Sara Kristine Eira Lantto og Harrieth Aira / NRK

– Det slår meg med en gang at ute i distrikts-Norge får man mange utfordringer fordi det blir enorme kommuner, mener Tysfjordordfører Tor Asgeir Johansen.

Ordførerne fra nabokommunene Tysfjord og Hamarøy er begge Arbeiderpartiordførere, men har ulike syn når det gjelder størrelser på fremtidige kommuner.

Mens ordføreren i Tysfjord har skrevet under et opprop mot store kommuner på 15.000-20.000 innbyggere, har ordføreren i nabokommunen Hamarøy ikke signert dette oppropet.

– Å ikke være åpen for den retningen som regjeringen har utpekt er som å gå med ryggen mot fremtiden, og tenke at den måten man har gjort ting på i over 100 år er bedre enn å gjøre det på en annen måte, mener Hamarøyordfører Rolf Steffensen.

Steffensen tror at samfunnet har endret seg så mye, særlig de siste årene, at man må gjøre noen grunnleggende grep.

– Det å slå sammen mindre kommuner til større enheter er en fornuftig ting å gjøre.

Ønsker ikke enorme kommuner

Ordfører i Tysfjord Tor Asgeir Johansen skrev under oppropet fordi han er uenig med ekspertutvalget, som mener at man skal ha store kommuner med folketall på 15.000-20.000.

– Da slår det meg med en gang at ute i distrikts-Norge får man mange utfordringer med det fordi det blir enorme kommuner, så det blir en feil vinkling av debatten. Debatten bør heller dreie seg om hvordan kommunene på best mulig måte kan håndtere innbyggerne der de er. Min oppfatning er at det blir vanskelig å håndtere det med store kommuner i distrikts-Norge.

Johansen mener at debatten starter i feil ende hvis man på forhånd setter en forutsetning på at en kommune skal bestå av 15.000-20.000 innbyggere.

– Etter mitt syn legger man debatten død hvis man kjører slike forutsetninger. Det er geografiske forhold og andre forutsetninger som gjør at man må være mer åpen på hvilke modeller man skal ha. Man må gå nøye inn å vurdere fordelene og konsekvensene og hvordan det kan se ut i fremtiden.

Utfordring å utvikle små kommuner

Hamarøyordføreren Rolf Steffensen har en helt annen holdning på saken enn ordføreren i nabokommunen og de øvrige som har skrevet under.

– Jeg opplever ikke at regjeringen har konkludert eller hoppet bukk over prosessen, selv om at de har pekt på at i en slik løsning må man ha større kommuner.

– Når jeg sammenligner mine meninger med andre ordførere så ser jeg at de legger vekt på at man i løser oppgaver som oppvekst og helse, og dermed konkluderer de ut i fra det. Jeg derimot ser andre oppgaver som planlegging og utvikling, skaffe til veie den kompetansen man trenger for å utvikle kommunen inn i fremtiden er en utfordring for de små kommunene.

Steffensen mener at små kommuner ikke klarer å konkurrere med de store. Han viser blant annet til viktig kompetansearbeidskraft og at de små kommunene ikke klarer å gi god nok lønn slik at eventuelle tilflyttere finner det attraktivt.

– I tillegg har vi oppgaver knyttet til reguleringsplaner, næringsutvikling og samfunnsutvikling som vi ikke klarer å ta hånd om på en god nok måte. Da blir man akterutseilt, og det bekreftes blant annet gjennom folketallnedgangen.

Ikke Nord-Salten som egen kommune

Ordføreren i Hamarøy tror ikke det vil være en god nok løsning med Nord-Salten (Tysfjord, Steigen og Hamarøy) som én egen kommune.

– Tvert i mot tror jeg det vil være veldig krevende å få til et godt samarbeid. Det er allerede i dag krevende å få Hamarøy, Steigen og Tysfjord til å samarbeide på en god måte. Derimot i en større sammenheng i Salten kunne man ha fått et mer fornuftig samarbeid.

Korte nyheter

  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK