Hopp til innhold

Uenighet om hvem som bør eie disse

Sametinget ønsker at lakseoppdrettsanleggene skal ha regionale eiere, men havbruksnæringen vil ikke ha slike begrensninger.

Laksemærer på trøndelagskysten

Lakseoppdrett er en næring i stadig utvikling. Regjeringen mener det ikke er noe i veien for at oppdrettsanleggene i framtiden kan eies av større utenlandske selskaper. Disse laksemærene ligger på trøndelagskysten.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Geir Ove Ystmark (FHL)

Administrasjonsdirektør i Fiskeri og havbruksnæringens forening Geir Ove Ystmark.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Det er en fri investeringsadgang i norsk havbruksnæring, og norsk havbruksnæring investerer også tungt internasjonalt i andre land, derfor er ikke slike begrensninger på vår agenda, sier administrasjonsdirektør i Fiskeri og havbruksnæringens forening Geir Ove Ystmark.

På tirsdag vedtok regjeringen å selge sine aksjer i lakseoppdrettsanlegget Cermaq til det japanske selskapet Mitsubishi Corporation.

Dette er en utvikling som Sametinget ikke liker.

Sametinget konsulteres

Ann-Mari Thomassen

Samtingsrådsmedlem, Ann-Mari Thomassen.

Foto: Mathis Eira / NRK

Sametinget påpeker at fjordene i samiske områder i dag en næringsstruktur med fiske og kombinasjonsnæringer.

Dersom store internasjonale selskaper får etablere seg i disse fjordene har de de lokale aktørene lite å stille opp med, mener sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

– Sametinget vil helst ha lokale eller regionale eiere, og dette er noe som vi vil argumentere for i konsultasjoner med Regjeringen, sier Thomassen.

Foreslår endringer

Dagens eierforskrift sier bl.a. at det ikke er tillatt å eie mer enn 50 % av den samlede produksjonskapasiteten i en av Fiskeridirektoratets regioner.

Fiskeridepartementet foreslår at forskriftene om eierbegrensning fjernes på lik linje med andre næringer som ikke har begrensninger, slik at næringen på den måten kan oppnå mest mulig effektiv eierstruktur.


Korte nyheter

  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Govas lea Simon Issát Marainen, gii neavttaša Olle.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Millionstøtte til Varangerfestivalen

    Stiftelsen Heia Vadsø har fordelt nær 3,3 millioner til det lokale kultur- og idrettslivet. Den største potten går til Varangerfestivalen, som får 1.070.000 kroner til drift.

    Andre store mottakere er IL Norild, Polarstjernen, Vadsø kunstforening og Golnes bygdelag. I alt er 38 små og store tiltak tilgodesett.

    Stiftelsen deler ut støtte to ganger i året. Den er opprettet etter at Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl ga 100 millioner i gave i 2021.

    Konsert med CC Cowboys, Varangerfestivalen 2014
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK