Hopp til innhold

Uenighet om FeFo-aksjer i Finnmark Kraft

– Selg aksjene i Finnmark Kraft AS! Dette er den klare oppfordringen til Finnmarkseiendommen (FeFo) fra Høyres fylkestingstingspolitiker, Ellen Kristina Saba.

Ellen Kristina Saba studerer fylkestingsdokument

Fylkestingsrepresentant Ellen Kristina Saba (H) studerer saksdokumentene til fylkestingsmøte i neste uke. Hun er enig med tilrådningen fra fylkesrådmannen om å avvikle FeFos medeierskap i Finnmark Kraft AS.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Saka vil bli gjenstand for behandling når fylkestinget i Finnmark samles til møte onsdag i neste uke. Saba støtter fullt ut fylkesrådmannen som mener at FeFo bør avvikle sitt eierskap i Finnmark Kraft AS på sikt.

– Finnmarkseiendommens formål er ikke å spekulere i aksjer. Avgiftene som de får fra brukere av land og vann i Finnmark, må brukes til helt andre formål, mener Saba.

Ikke like sikker

Raymond Robertsen

Høyres fylkestingrepresentant Raymond Robertsen er ikke like skråsikker som partikollega Ellen Kristina Saba om at FeFo bør kvitte seg med aksjene i Finnmark Kraft AS.

Foto: Høyre

Hennes partikollega på fylkestinget, Raymond Robertsen som selv også sitter i FeFo-styret, er glad for den diskusjonen som nå pågår.

– Medlemskapet i Finnmark Kraft AS er et risikofylt prosjekt som dagens styre neppe villa ha anbefalt, svarer Robertsen.

Men han ønsker ikke å svare konkret på om FeFo bør kvitte seg med aksjene slik hans partikollega anbefaler.

– Man bør i hvert fall ikke stille seg i en situasjon som kan føre til økonomisk tap for FeFo. Derfor må vi sørge for å bruke god tid på nødvendige avklaringer, sier Robertsen.

– Kan dette bety at tidspunktet for å selge aksjene ikke er til stede nå?

– Jeg ønsker ikke å gå konkret inn i timingen på et eventuelt aksjesalg. Men det er klart at styret må sørge for å ivareta verdiene til FeFo, svarer Raymond Robertsen.

– Dårlig butikk

FeFo har betalt 7,5 millioner kroner for aksjene som har gitt 12,5 prosent eierskap i Finnmark Kraft AS. Saba mener at denne investeringen som er gjort for fem år siden, har vært lite lukrativt for FeFo.

Hun viser til selskapets driftsresultat som ifølge Brønnøysundregistrenene har vært negativt helt siden oppstart i 2009. Fjorårets driftsresultat var på minus 7,2 millioner kroner.

Styreleder Per-Erik Ramstad ser ingen dramatikk i dette.

– Det er først når vindkraftverket på Hamnefjellet på Varangerfjellet i Øst-Finnmark er på plass - forhåpentligvis neste år, at de store inntektene begynner å strømme inn, forklarer Ramstad.

Representerer et unikt fellesløft

Han synes det vil være trist dersom FeFo trekker seg ut av selskapet.

Finnmark Kraft har åtte medeiere som består av samtlige el-kraftverk i Finnmark og Nord-Troms samt Finnmarkseiendommen. Formålet er å bygge kraftverk ulike steder i Finnmark.

– Dette er et unikt fellesløft for å utnytte den fantastiske vindressursen som er i fylket, forklarer Ramstad.

Han har registrert den pågående politiske debatten om Finnmarkseiendommens medeierskap i selskapet.

Flere mener at aksjeinvesteringene har ført FeFo inn i en dobbeltrolle og et troverdighetsproblem. På den ene skal de forvalte land og vann til beste for tradisjonelle næringer. På den annen side kan de opptre som konkurrenter om samme arealer til bruk for vindmølleparker.

Ramstad vil nødig blande seg inn i denne diskusjonen.

– Men det er fullt mulig for de andre medeiere i Finnmark Kraft, eventuelt også for andre selskaper, å kjøpe Finnmarkseiendommen ut av selskapet, svarer Ramstad.

NSR-leder reagerer

Beaska Niillas på Samtingets talerstol

FeFo opptrer i strid med Finnmarksloven dersom de opptrer som konkurrenter om reinbeitearealer, mener NSR-leder Beaska Niillas.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Selv om saka ikke har fått noen saksnummer, vil den likevel bli gjenstand for diskusjon også på FeFo-styremøte den 5. november i Kirkenes, ifølge leder Marit Kirsten Anti Gaup. Men dette blir en vanskelig overveielse, mener hun,

– Dersom vi selger aksjene, kan dette føre FeFo inn i et økonomisk uføre. Derfor må saka vurderes nøye før vi foretar endelig beslutning, svarte Gaup tidligere i denne uka.

Dette får sametingsrepresentant og leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Beaska Niillas, til å reagere:

– Det kan da ikke være noen vanskelig beslutning å trekke seg ut av eierskap i Finnmark Kraft, undres NSR-lederen.

Og legger til:

– I hvert fall ikke for styrerepresentantene utnevnt av Sametinget. Det er en ganske klar enighet i Sametinget om dette og jeg forventer klart at Sametingets representanter tar dette til etterretning.

FeFo har et styre på seks personer. Sametinget og fylkestinget i Finnmark velger tre medlemmer hver til styret.

I inneværende periode er det Sametinget som har lederskap i FeFo-styret, ved leder Marit Kirsten Anti Gaup (Ap) og nestleder Hartvik Hansen (Árja). Mathis Nilsen Eira (NSR) er den tredje som er utnevnt av Sametinget.

– Kan ikke skylde på økonomi

Beaska Nillas synes ikke at økonomi er godt nok argument for FeFo å tviholde på sitt medeierskap i Finnmark Kraft AS.

– Og hvis FeFo har en så dårlig økonomi at det er nødvendig å tråkke på dagens brukere og skyve vekk tradisjonelle samiske næringer så mener jeg FeFo bør begynne å se på egne prioriteringer. De bør også se en gang til på loven de styrer etter, sier Beaska Nillas.

Reineier Ellinor Guttorm Utsi syr samekofte

– Vi vet ikke hvem som vil erstatte Finnmarkseiendommen dersom de velger å selge sine aksjer i Finnmark Kraft AS, advarer reineier Ellinor Guttorm Utsi fra Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

FeFo ble etablert som en følge av finnmarksloven. Formålet er «å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

– Medeierskap er en fordel

Reineier Ellinor Guttorm Utsi fra Tana, er ikke så sikker på om det er riktig av FeFo å gå ut av Finnmark Kraft AS.

– Vi har ingen garantier for hvem som eventuelt da kan overta aksjene til FeFo, svarer hun.

Etter hennes mening finnes det utallige selskaper utenfor Finnmark som ønsker å få fotfeste i ressursene som finnes i Finnmark.

– Ulempen med disse er at de ikke trenger å forholde seg til Finnmarksloven formålsparagraf slik FeFo må. Derfor vil jeg heller foretrekke FeFo fremfor andre, forklarer Guttorm Utsi.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.