Hopp til innhold

Uavklart situasjon for Arina og Aleksandra

Arina Shaborshina (27) og Aleksandra Artieva (44) møtte høgskoledirektør Anne-Marie Gaino i dag. Meningen var å avklare om de russisksamiske kvinnene skal få studere samisk kommende høst i Kautokeino.

Arina Shaborshina, Anne-Marie Gaino, Aleksandra Artieva

SNAKKET SAMMEN: Arina Shaborshina, Anne-Marie Gaino og Anne-Marie Gaino.

Foto: Privat

– På møtet fikk vi forklart hvorfor regelverket i Norge krever at du må kunne engelsk for å studere samisk ved Samisk høgskole. Vi ble anmodet om å sende en klage over avslaget om opptak. Da kan søknaden vår behandles på nytt, forklarer Aleksandra Artieva.

Shaborshina og Artieva har siden i fjor høst studert nordsamisk semesteremne ved Samisk høgskole i Kautokeino.

I vår søkte de om å komme inn på et bachelorstudium i samisk.

Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina

TRIVES: Aleksandra Artieva og Arina Shaborshina liker seg godt i Kautokeino og trives på Samisk høgskole.

Foto: Privat

Søknadene ble avslått fordi de russisksamiske kvinnene ikke kan dokumentere at de behersker engelsk.

Dette er i tråd med kravene som Samordna har for opptak til universiteter og høgskoler i Norge.

– Engelskkravet er merkelig. All undervisninga ved Samisk høgskole foregår jo på nordsamisk, påpeker Shaborshina.

Til ny behandling

Direktør Anne-Marie Gaino sier at de hadde et bra møte i dag. I tillegg til de to studentene deltok representanter for undervisningsadministrasjonen.

Hvis de sender en formell klage over avslaget, så vil søknaden behandles på nytt.

– Da kan vi undersøke med kunnskapsdepartementet om det vil være mulig å avvike fra engelskkravet siden det er snakk om å lære samisk på samisk. En annen mulighet er at de kan få en utsatt frist til å ta en engelsktest før de eventuelt kan gå opp til eksamen, forklarer Gaino.

Anne-Marie Gaino

SER ETTER LØSNINGER: Direktør Anne-Marie Gaino.

Foto: Privat

Gaino mener at utfordringen i denne saken er å få departementet til å se på saken på samme måte som det Samisk høgskole gjør.

– Situasjonen er uavklart. Det viktige er om departementene vil tillate oss å avvike fra engelskkravet, sier Gaino.

Frykter at studieplanene stopper her

Samekvinnene fra Lovozero i Russland kom til Kautokeino høsten 2021 for å studere nordsamisk.

Aleksandra Artieva har to høyere utdanninger fra Russland. Disse ønsker hun å kombinere med høyere utdanning i samisk.

– Jeg har utdanning som psykolog og spesialpedagog. Hvis jeg får gode kunnskaper i samisk så kan jeg jobbe med barn, forklarer Artieva.

Begge to mener det vil være dumt å avbryte studiene nå.

– Et av alternativene blir da å reise tilbake til Russland. I så fall vil det være uheldig å utsette samiskstudiet i ett eller to år. Da kan vi ha glemt det vi har lært så langt. I tillegg er samiskstudiet såpass krevende at det kan være vanskelig å lære seg engelsk samtidig, forklarer Artieva.

Aleksandra Artieva

VANSKELIG SITUASJON: Aleksandra Artieva mener at hun har havnet i en særdeles vanskelig situasjon.

Foto: Privat

Direktør Anne-Marie Gaino lover å behandle klagen så snart som mulig etter at de mottar den.

– For oss er det viktig at studentene ikke skal måtte vente unødig, understreker Gaino.

Korte nyheter

  • Tilbyr gratis helsekontroll

    Les på lulesamisk.

    Du som bor i Hamarøy kommune og er mellom 40 og 79 år, kan nå få en helsekontroll uten å betale for det.

    29. april startet Saminor 3-undersøkelsen i Hamarøy kommune, og varer fram til 14. mai.

    Alle som deltar får tilbakemelding på blant annet blodtrykk og om de er i faresonen for å utvikle diabetes. Kommunen får ikke vite noe om helsen til enkeltpersoner.

    – Et veldig godt tilbud jeg håper alle takker ja til, sier kommuneoverlege Elisabeth Richter i en pressemelding på kommunens nettside.

    – Vi får en anonym oppsummering av resultatene etterpå. Det er nyttig når vi skal planlegge helsetjenester i årene som kommer. Jo flere som deltar, jo bedre rapport får vi, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i pressemeldingen.

    Kommunen tilbyr gratis buss til helsesjekken på Storjord, der Saminor har etablert en midlertidig helsestasjon.

    Femti kommuner er med i Saminor 3. For første gang i Norge skal en befolkningsundersøkelse også forsøke å kartlegge hvordan fornorskningspolitikk og andre verdenskrig påvirker helsa vår i dag.

  • Melder seg inn i Norske kjernekraftkommuner

    Norske kjernekraftkommuner (NKK) har invitert samtlige fylkeskommuner og kommuner i landet til å bli medlem av organisasjonen. I den forbindelse bes det også om at kommuner legger frem sak til politisk behandling der det tas stilling til medlemskap.

    Kommunestyret i Hamarøy vedtok i dag med 15 mot to stemmer å melde seg inn i NKK og betale årskontingent tilsvarende 20 000 kr for 2024 for å tilegne seg mer informasjon om kjernekraft.

    Ordfører Britt Kristoffersen Løksa er skeptisk til vindkraftutbygging, og mener at det er arealkrevende og har mange potensielle konflikter, blant annet med reindrift og fugleliv, og mener kommunen bør utforske mulighetene med kjernekraft.

    – Begrunnelsen for min del er at kjernekraft er umodent, men det å delta i norske kjernekraftkommuner synes som en meget god mulighet til å være med og påvirke politikken og tilrettelegging av regelverk for noe som potensielt kan komme å være aktuelt i framtida, sa Løksa under kommunestyret.

    Per-Elling Braseth Ellingsen (SV), som stemte i mot, mener det blir et påskudd for å unngå å se på alternative løsninger som energieffektivisering, som sol og vind.

    – Norge som land har ingen store fordeler utover thoriumforekomster til å drive med kjernekraft. I hvert fall ingen fordeler når det gjelder vann og elver, og det som trengs til kjøling for kjernekraft. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke 20 000 eller 10 000 kroner på å være med på dette. Heller bruke de pengene på andre områder hvor vi har komparative fortrinn, som vannkraft, vindkraft, og bølgekraft for den saks skyld.

    Organisasjonen NKK etableres formelt under årsmøtet 31. mai 2024. Ordfører deltar på vegne av Hamarøy kommune.

  • Svensk gruveprosjekt kan bli strategisk EU-projekt

    Loga sámegillii.

    Gruveselskapet Blulake Minerals vil gjøre gruveprosjektet Rönnbäcken til et strategisk EU-prosjekt.

    Bluelake Mineral har tre utvinningstillatelser vest for Tärna, i Sverige. Selskapet vil satse mest på utvinning av nikkel og kobolt.

    Begge stoffene brukes til batterier og mineraler, og står på EUs nye kritiske og strategiske liste, som er en liste mineraler som EU beregner som mineraler verden vil trenge i tiden som kommer.

    Selskapet regner med å få langt raskere saksbehandling dersom prosjektet er et strategisk EU-prosjekt.

    Naturvernforbundet i Sverige frykter at gruvene vil få store konsekvenser for naturen. Det skriver SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion