Hopp til innhold

Saken hennes ble henlagt i 2014, nå stilte politiet opp på filmvisning om saken

I 2014 ble overgrepssaken hun anmledte henlagt. Men historien hennes kommer nå frem på film, og politiet var til stede under premieren.

Ida Labba Persson.
Foto: Paranoid Film

Ida Labba Persson stålsatte seg før hun deltok på premieren av filmen i Kautokeino.

For litt over åtte år siden opplevde hun marerittet på den tradisjonelle påskefestivalen i bygda.

Hun skal ha blitt voldtatt.

Vedkommende som ble anmeldt er ikke dømt, da saken ble henlagt i 2014. NRK kjenner ikke vedkommendes identitet. Filmskaperne har vært i kontakt med vedkommende, som ikke ønsket å svare i filmen.

Tungt å komme tilbake

Hennes historie er en av to som fortelles i filmen Tystnaden i Sápmi.

På mandag denne uka hadde filmen premiere i Kautokeino. Det har hun gruet seg til.

– Det har vært veldig tungt. Jeg har tenkt på Kautokeino som noe dårlig. Det tok flere år før jeg dro tilbake til påskefestivalen. Det første året etter ville jeg ikke en gang stoppe der da vi var på gjennomkjøring.

Ida Labba Persson.

For Ida Persson var det tungt å komme til Kautokeino for å vise filmen, men hun er glad for at hun gjorde det.

Foto: Paranord Film

Persson forteller at hun var nervøs før premieren.

– Jeg var så redd. Jeg var så nervøs før premieren. Jeg visste jo ikke hvem som skulle være der. Kom det til å være noen der som jeg har møtt tidligere som motarbeider meg?

Har kostet å stå frem

Filmaktuelle Persson forteller at det var verdt det å stå frem med sin historie.

– Men hva har det kostet?

– Akkurat det å ikke bli trodd, og å bli betvilt. At ordene til han som utførte handlingene mot meg har veid mer enn mine. Rettssaken ble ingenting. Da var det som at jeg ble en «drama queen», fordi jeg fortalte det som det var.

– Har det vært verdt det å stå frem?

– Ja, det har det. Flere kvinner har kommet frem etter å ha sett filmen, og de tør nå å komme frem og anmelde saker de har opplevd, sier Persson.

Les mer om filmen her:: Vil bryte stillheten ved å snakke om sine opplevelser

Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi
Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi

Politiet til stede

Filmens produsent Linn Henriksen, forteller at politiet var til stede under filmvisningen.

Filbmabuvttadeaddji guovttos Linn Henriksen ja Yvonne Thomassen leaba gealdagasas. Sunno filmmas lea

Filmprodusenten syntes politiet med sin tilstedeværelse skapte et trygt rom for samtale etter filmvisninga. Bildet er fra en annen anledning.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Jeg synes det var veldig fint at politiet også var til stede på premieren. Det skapte en trygg ramme rundt premieren, og et trygt rom for å kunne snakke om dette veldig tabubelagte temaet, sier produsenten.

– Hvorfor er det viktig med denne tryggheten?

– Hvis man skal tørre å åpne seg opp og snakke om slike ting, så tror jeg det er viktig å ha et trygt fundament. Spesielt for Ida, som har opplevd det hun har i Kautokeino, men også for publikum, forklarer Henriksen.

Henriksen forteller at filmen ikke tar for seg den andre partens historie, både fordi den anmeldte mannen ikke ville stille i filmen, og fordi filmen handler om kvinnenes historie.

– Vi har tatt et bevisst valg om å kun fremme Idas historie i filmen. Dette er ikke en journalistisk film, og vi vil fremme historien til Ida og Marion.

Les mer om filmen her:: Vil bryte stillheten ved å snakke om sine opplevelser

Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi
Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi

Håper på mer åpenhet

Persson vil med sin historie gjøre det samiske samfunnet oppmerksomme på at det finnes en kultur der man ikke snakker om seksuelle overgrep.

– Vi tør å snakke om politikk og språkutfordringer, men vi kan ikke og tør ikke snakke om de problemene som finnes inni oss som gruppe, sier Persson.

Ida Labba Persson.

Persson håper at filmen vil bidra til økt åpenhet om overgrep i samiske samfunn.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Hun vil at filmen skal hjelpe folk med liknende opplevelser til å åpne seg.

– Jeg håper folk skal få mot, å tørre å snakke, og åpne seg til noen man stoler på. Det kan være hvem som helst. Mye av det å snakke, handler om å være ærlig mot seg selv. Å tenke «dette har faktisk skjedd, og det er ikke jeg som har gjort noe feil».

Se innslaget i Helgemorgen her

Direktesendt program hver lørdag og søndag formiddag, med aktuelle temaer, samtaler, dybde og refleksjon.

Direktesendt program hver lørdag og søndag formiddag, med aktuelle temaer, samtaler, dybde og refleksjon.

Korte nyheter

  • Sámis AWG-plánat

    Team Sápmi jođiheaddji Ron Walter Knutsen lea ilus go dán jagi rájes leat beassan eambbo oasseváldiid sáddet Árktalaš dálveriemuide. -Mii sávaimet lasihit logu 60 olbmui, dat lea dohkkehuvvon, muitala Knutsen. Nu leat ge dán dálvvi beassan gánddaid futsal-joavkku maid sáddet gilvvuide, mat leat Fort McMurray:s Kanádas. Son muitala sámis plánat AWG hárrái, muhto ii dáhto vuos nu olu eambbo gal dadjat.

    Les saken på norsk

    Team Sápmi Arctic Winter Games 2023
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG
  • Hinter om AWG-planer i Sápmi

    Leder for Team Sápmi 2023, Ron Walter Knutsen, er glad for at Sápmi har fått med flere deltakere til årets Arctic Winter Games (AWG). - Vi søkte om å få økt deltakerkvoten til 60, som de innvilget, forteller Knutsen. Det har gjort at de nå får med guttelag i futsal. Knutsen hinter om store planer i Sápmi, men røper ikke annet enn at dette har med AWG å gjøre.

    Loga sámegillii

    Hør intervjuet med Knutsen her:

    Knutsen hinter om store planer i Sápmi, men røper ikke annet en at dette har med AWG å gjøre.
  • Ruošša journalista dubmejuvvon giddagassii

    Ruošša journalista Aleksandr Nevzorov lea dubmejuvvon čohkkát giddagasa gávcci jagi, go galgá ráhkadan «boasttu ođđasiid ruošša soahteveaga birra», nu dieđiha ruošša ođasdoaimmahat Tass.

    Nevzorov lea garrasit cuiggodan soađi Ukrainas. Son guđđii Ruošša njuolga maŋŋel go soahti álggii, ja son ii leat riektelanjas dikki vuolde. Ruošša eiseválddit álge dutkat Nevzorov diibmá giđđat.

    Dalle lei son bidjan dieđuid sosiála mediaide ahte ruošša soahteveahka dihtomielalaččat ledje bomben buohcciviesu gos ledje eatnit ja easkariegádan mánát, Ukraina gávpogis Mariupolas, nu čállá Reuters. Ruošša eiseválddit leat biehttalan dán čuoččuhusa.