Saken hennes ble henlagt i 2014, nå stilte politiet opp på filmvisning om saken

Ida Labba Persson stålsatte seg før hun deltok på premieren av filmen i Kautokeino.

For litt over åtte år siden opplevde hun marerittet på den tradisjonelle påskefestivalen i bygda.

Hun skal ha blitt voldtatt.

Vedkommende som ble anmeldt er ikke dømt, da saken ble henlagt i 2014. NRK kjenner ikke vedkommendes identitet. Filmskaperne har vært i kontakt med vedkommende, som ikke ønsket å svare i filmen.

Tungt å komme tilbake

Hennes historie er en av to som fortelles i filmen Tystnaden i Sápmi.

På mandag denne uka hadde filmen premiere i Kautokeino. Det har hun gruet seg til.

– Det har vært veldig tungt. Jeg har tenkt på Kautokeino som noe dårlig. Det tok flere år før jeg dro tilbake til påskefestivalen. Det første året etter ville jeg ikke en gang stoppe der da vi var på gjennomkjøring.

Persson forteller at hun var nervøs før premieren.

– Jeg var så redd. Jeg var så nervøs før premieren. Jeg visste jo ikke hvem som skulle være der. Kom det til å være noen der som jeg har møtt tidligere som motarbeider meg?

Har kostet å stå frem

Filmaktuelle Persson forteller at det var verdt det å stå frem med sin historie.

– Men hva har det kostet?

– Akkurat det å ikke bli trodd, og å bli betvilt. At ordene til han som utførte handlingene mot meg har veid mer enn mine. Rettssaken ble ingenting. Da var det som at jeg ble en «drama queen», fordi jeg fortalte det som det var.

– Har det vært verdt det å stå frem?

– Ja, det har det. Flere kvinner har kommet frem etter å ha sett filmen, og de tør nå å komme frem og anmelde saker de har opplevd, sier Persson.

Politiet til stede

Filmens produsent Linn Henriksen, forteller at politiet var til stede under filmvisningen.

– Jeg synes det var veldig fint at politiet også var til stede på premieren. Det skapte en trygg ramme rundt premieren, og et trygt rom for å kunne snakke om dette veldig tabubelagte temaet, sier produsenten.

– Hvorfor er det viktig med denne tryggheten?

– Hvis man skal tørre å åpne seg opp og snakke om slike ting, så tror jeg det er viktig å ha et trygt fundament. Spesielt for Ida, som har opplevd det hun har i Kautokeino, men også for publikum, forklarer Henriksen.

Henriksen forteller at filmen ikke tar for seg den andre partens historie, både fordi den anmeldte mannen ikke ville stille i filmen, og fordi filmen handler om kvinnenes historie.

– Vi har tatt et bevisst valg om å kun fremme Idas historie i filmen. Dette er ikke en journalistisk film, og vi vil fremme historien til Ida og Marion.

Håper på mer åpenhet

Persson vil med sin historie gjøre det samiske samfunnet oppmerksomme på at det finnes en kultur der man ikke snakker om seksuelle overgrep.

– Vi tør å snakke om politikk og språkutfordringer, men vi kan ikke og tør ikke snakke om de problemene som finnes inni oss som gruppe, sier Persson.

Hun vil at filmen skal hjelpe folk med liknende opplevelser til å åpne seg.

– Jeg håper folk skal få mot, å tørre å snakke, og åpne seg til noen man stoler på. Det kan være hvem som helst. Mye av det å snakke, handler om å være ærlig mot seg selv. Å tenke «dette har faktisk skjedd, og det er ikke jeg som har gjort noe feil».

Se innslaget i Helgemorgen her