– Jeg tror fremtiden ser mye lysere ut nå, enn den gjorde for 10–20 år siden. Den gang ble ikke urfolks røster hørt, samtidig som språk døde ut i Peru, sier direktør for urfolks rettigheter, Gabriel Mayu Velasco Anderson optimistisk.
ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter ble ratifisert i Peru 2. februar 1994. Den har ikke vært anvendt godt nok, men for to år siden ble urfolks rett til å konsultere med staten styrket, ved at den ble innlemmet i Perus lover.
Direktør for urfolks rettigheter, Gabriel Mayu Velasco Anderson mener fremtiden er lysere enn på årevis for Perus 52 urfolksgrupper.
Foto: Piera Balto / NRKTrekker erfaringer fra Sametinget
Urfolksrepresentanter fra Peru besøkte Norge for å hente erfaringer om hvordan ILO-konvensjonen benyttes i Norge. Det vil være med på å hjelpe måten urfolk og myndighetene snakker sammen tror delegatene.
– De latinamerikanske landenes lover om urfolk kan sammenlignes med Norges, men hovedforskjellen er at retten til å konsultere ble lovfestet i Peru for to år siden, så den er svært ny, og i Norge har en slik konsultasjon blitt utøvet i mange år, så vi er her for å lære hvordan det fungerer her, forteller Anderson.
I dette bildet fra 13. november i fjor løfter en antropolog en av fem hodeskaller som er deler av en massegrav fra distriktet Chungui i Peru. I årene 1980–2000 var det store konflikter her, og det estimert at 70.000 mennesker ble drept i løpet av disse årene.
Foto: Rodrigo Abd / Ap
De siste årene har det vært store protestaksjoner mot naturinngrep i Peru. Landets urfolk har brukt kraftige virkemidler, som okkupasjon av veier, vannverk, kraftverk og oljeinstallasjoner. Det har vært flere episoder der demonstranter har blitt drept.
Dette ønsker de nå å kunne slippe.
– Vi har 52 grupper med urfolk i Peru, og vi prøver å bedre situasjonen for dem, men samtidig forbedre hele situasjonen i Peru, for vi er et land under utvikling, forteller Anderson.
– Peruanske myndigheter ønsker endring
Trygve Bendiksby i Latin-Amerika seksjonen i UD bekrefter at tonen mellom myndighetene og urfolk ikke er den beste i Peru. Under besøket i Norge, så var også urfolksrettighets arbeidere fra Perus myndigheter representert.
– Det er gode relasjoner mellom disse delegatene. Det er også tydelig at det er vilje fra Peruanske myndigheter å endre på ting som ikke har vært bra tidligere, forteller han til NRK.
Arbeidet for urfolksrettigheter i Peru vil fortsette når delegatene vender tilbake til landet sitt.
- Les også:
Peruanerne ville møte samene for å bli kjent med hvordan forholdet deres er til norske myndigheter. Her fra plenumssalen på Sametinget.
Foto: Dragan Cubrilo / NRK
