Tromsøsamene fornøyde

I går kveld fikk Tromsøsamene fortelle om hva de mener om arbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune. Selv om det bare er 10 måneder siden avtalen trådte i kraft, så ser samene i byen allerede nå virkningen av avtalen.

Folkemøte i Tromsø
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK Sápmi

Sauli Guttorm

Leder i Romssa Sámi Searvi, Sauli Guttorm.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Den første virkningen av denne avtalen er det samiske huset. Etter tjuetalls års arbeid, så virker det som om at samenes treffsted blir virkelig. Og hvis de vil evaluere etter så kort tid, så betyr det at Sametinget og Tromsø kommune har lyst til å virkeliggjøre det som står i avtalen, og spesielt det å opplyse om samene til befolkningen i Tromsø er viktig, sier leder i Romssa Sámi Searvi, Sauli Guttorm.

Det var Sametinget som hadde invitert samene til folkemøte i går kveld i Tromsø, slik at de kunne fortelle om hva de mener om avtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune som ble gjort for 10 måneder siden. Denne avtalen forplikter Sametinget og Tromsø kommune å forbedre samenes situasjon i Tromsø, slik at de kan fremme deres språk og kultur, og også at det samiske er synlig i byen.

Over 30 møtte opp

Folkemøte i Tromsø

Over 30 personer hadde møtt opp til folkemøtet i Tromsø.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK Sápmi

Til gårsdagens folkemøte var det kommet over 30 personer, og under møtet så var det veldig mye snakk om hvor det samiske huset skal etableres. Kommunen har funnet bygg midt i byen til det samiske huset, og sametinget er klar for å finansiere det.

Nå gjenstår kun planleggingen hva huset skal brukes til og hva det skal inneholde, og også hvem som skal eie huset.

Ordfører Jens Johan Hjort tror at de klarer å etablere det samiske huset i Tromsø innen få år.

– Jeg har tro på at vi i løpet av ett til maksimalt to års periode bør ha dette helt spikret på plass.

Møtes hvert år

I dag skal Sametinget ha møte med Tromsø byråd og med Tromsø kommune. Etter avtalen så skal de ha møte hvert år, for å diskutere hva som bør gjøres i fremtiden. Etter avtalen så skal de ha møte hvert år, for å diskutere hva som bør gjøres i fremtiden.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen sier at de ser konkrete resultater etter kort tid, som for eksempel at det skiltes på samisk, som for noen år siden lagde mye bråk i byen.

– Vi vet at Tromsø kommune begynt med denne prosessen, og vi må berømme kommunen jobben som de har gjort frem til nå, sier hun.

Håper flere byer følger Tromsø

Og Sametinget håper at flere byer i Norge vil følge Tromsøs eksempel.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er i dialog med Alta og Oslo for å få i stand lignende samarbeidsavtale, og derfor er vi opptatt av at avtalen med Tromsø skal fungere best mulig, sier Ann-Mari Thomassen.

Sametinget har i flere år hatt lignende avtaler med fylkeskommuner i nord, og enkelte kommuner, mens Tromsø er den første bykommunen som har underskrevet en slik forpliktende samarbeidsavtale med Sametinget.

Derfor er det viktig for Sametinget at avtalen betyr en forskjell for samene som bor i Tromsø.

– Det er viktig for oss at avtalen faktisk fungerer slik den skal, slik at vi har noe å vise til overfor andre bykommuner som vurderer å inngå lignende samarbeidsavtaler med Sametinget, Thomassen.

I tillegg til Alta og Oslo, har også Bodø signalisert at de er positiv til å ha en dialog med Sametinget om en slik avtale.

Korte nyheter

  • Samisk uke for første gang

    Synliggjøring av samisk mat, samisk litteratur, panelsamtaler, foredrag og duodje. Det er bare noe av innholdet i historiens første samiske uke i Narvik kommune som åpner på mandag. – Målgruppa er alle innbyggere i kommunen, og ikke minst alle aktører som kan ha aktiviteter i en markering av samisk kunst og kultur, heter det i forordet til det mangfoldige programmet. Medlem av planleggingsgruppa, Vibeke Larsen, sier til avisa Fremover at det er viktig at det ikke bare blir det stereotypiske samiske. – Vi er også moderne mennesker, og en del av det vanlige samfunnet.

    Samisk mat
    Foto: Heidi Rode / NRK
  • Stáhtatjállen Suodjalusdepartementan

    Bent-Joacim Bentzen (Gb) la nammadum stáhtatjállen stáhtarádáj Odd Roger Enoksen Suodjalsudepartementan. Bentzen boahtá virges fylkaráden Nordlándan. Bentzen la ajtu Njárgas Nordlándan ja boahtá virges jåhtulakfylkaráden. Bentzen nammaduváj stáhtaráden bierjjedagá.

    Bent-Joacim Bentzen er fylkesråd for infrastruktur og samferdsel i Nordland fylkeskommune.
    Foto: Benjamin Fredriksen / NRK
  • Nammaduváj stáhtatjállen

    Fylkaráde Kristina Sigurdsdottir Hansen (Bb) la stáhtatjállen nammadum stáhtarádáj Bjørnar Selnes Skjæran Æládus – ja guolastusdepartementan. Kristina Sigurdsdottir Hansen la ajtu Færsuollus, ja la Honnesvágen årrum ja virgádam badjelasj 30 jage gånnå lij aj suohkanoajvve Davvenjárga gieldan jages 2007 gitta jahkáj 2019. Sigurdsdottir Hansen nammaduváj dán ámmádij stáhtaráden bierjjedagá.

    Kristina Hansen med cruiseskip i bakgrunnen
    Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK