Hopp til innhold

Slik unngår du å bli fattig student

Nå er det igjen tid for skolestart, og mange unge skal begynne å studere. Her får du noen tips til hvordan du kan spare litt penger og gjøre lesingen lettere.

Gutter og jenter ser ut til å ha ulik forståelse av språk

MYE Å TENKE PÅ: Å være student innebærer å måtte ta hensyn til både lesing og privatøkonomi.

Foto: ScanStockPhoto/Andres Rodriguez

Studentlivet er en stressende periode hvor mange sliter med økonomi og lesing.

Sammen med Kristoffer Tvilde og Magnus Ingebrigtsen gir vi deg noen råd på hvordan du kan gjøre studentlivet litt lettere.

Kjent Tiktoker

Kristoffer Tvilde

Kokken har mange gode råd til hvordan en student kan spare penger, og likevel spise godt.

Foto: Privat

Mange har kanskje sett Kristoffer Tvilde på sosiale medier. Der legger han ut matvideoer.

I høst gir han ut boka «Den store spareboken», hvor han forteller hvordan man kan spise som en konge på trangt budsjett.

Planlegg hva du skal handle på butikken

Hanna holder en handleliste på butikken. Listen er skrevet på kyrillisk.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Dra sjeldnere på butikken. Det er veldig lett å falle for fristelsen og kjøpe litt mer enn det man hadde tenkt. Derfor anbefaler Tvilde å planlegge matinnkjøpet sitt.

Nå har matprisene steget med 6,8 prosent hvis man sammenligner med juli i fjor, da må man se hvor man kan spare.

Se på datovaredisken og gjerne planlegge litt hva som er tilgjengelig der. For der for man ofte 40-50% som er veldig god rabatt og det aller fleste man finner der kan fryses ned.

Gårsdagens brød er også bra hvis du skjærer den opp og legger den i fryseren. Når du tar brødet opp igjen så setter du den i toastjern, så smaker den som fersk brød.

Se på prisene

Manges favoritt til speileggene en søndagsmorgen.
Foto: Pål Tegnande / NRK

Kjøtt har gått opp veldig mye i pris. Så dersom man reduserer kjøttmengden noe og bytter for eksempel en kjøttmiddag til belgfrukter. Det koster rundt 10 kroner og metter bra.

Se på kiloprisen når du handler frukt og grønt. Det er billigere å kjøpe frukt og grønt som er i løsvekt.

Det er billigere å kjøpe fisk som er i frysedisken enn den som er i ferskvaredisken. Ofte er fisk som er i ferskvaredisken vært fryst så det er ikke så stor forskjell på de to.

Lag maten selv fra bunnen

Matlaging MO-senteret i Bergen
Foto: Marit Sirm-Eikre / NRK

Det er bedre å lage mat fra bunnen av enn å kjøpe Fjorland eller Grandiosa. I tillegg så er det mye sunnere og du sparer veldig mye på det.

Vanligvis handler studenter til en porsjon, men Tvilde anbefaler å lage større porsjoner og fryse ned restene.

Hvis du bruker for eksempel en søndag hvor du sitter og lager en stor rett og fryser ned restene, sier kokken.

Dermed har du lunsj eller middag i mange dager framover. Og hvis man tenker økonomisk, så er det ikke billigere å lage mat til en person enn til fire.

Forsker på læringsstrategier

Magnus Ingebrigtsen

Stipendiaten har erfaring i hvordan man bør studere for å lære best mulig.

Foto: Privat

Magnus Ingebrigtsen er stipendiat i psykologi ved UiT. Han foreleser i læringspsykologi

Hans råd handler om hvordan man skal takle selve studiene, om viktigheten av gode rutiner for å lette lesinga.

Læring skal være vanskelig

Lær deg å takle eksamenssituasjonen

Det er bedre å tenke at læring skal være vanskelig, men på en positiv måte.

Alt som er verdt å bli god på er verdt litt godt strev. Det kommer til å være utfordrende i starten, men man må gå inn med den innstillingen om at det kommer til å være utfordrende og heller gi seg selv rom til å bli frustrert og oppgitt spesielt i starten.

Husk at alle nye studenter har opplevd akkurat det samme.

Som elev på videregående skole er noen som legger opp et veldig bra opplegg for deg. Nå er det plutselig deg selv som student som har det ansvaret og må gjøre planleggingen.

Det er mye vanskeligere enn folk tror helt i starten, så tillat deg selv en tilvenningsperiode der hvor du får kontroll på ting, litt etter litt.

Planlegg når du skal lese

Lesesal
Foto: Frank May

Tenk lesingen din som en arbeidsdag. Finn et klokkeslett som passer for deg å starte arbeidsdagen din på, og et klokkeslett for å avslutte den. Jobb innenfor den tiden som funker best for deg.

Mange går med dårlig samvittighet døgnet rundt fordi dem ikke jobber hele tiden.

Studiehverdagen er en udefinert arbeidsperiode. Så behandle det mer som en jobb som du går på, studer, også går du av. Istedenfor å behandle det som en ting du burde gjøre hele tiden.

Det er viktig å skille mellom fritid og studietid.

Finn en gruppe som du kan jobbe sammen med

Studenter på UiS
Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Mange studenter sier at det er vanskelig å lese tungt faglitteratur, men det de egentlig mener er at det er vanskelig å sette seg ned å begynne å lese. Så det er veldig vanlig å utsette lesingen sin veldig lenge. Og det er kanskje fordi du har et hav av tid som student.

Ingebrigtsen foreslår derfor å avtale med en gruppe som man kan lese sammen med.

Sett av lesetid på 25 minutter, for så å ta en pause i lag, er rådet fra ham.

Han forteller videre at da får du det beste fra to verdener. Du får en kort periode der du fokuserer intenst, i tillegg får du en pause som gir sosialt påfyll. At du går bort fra det du holder på å lære og kobler litt av.

For vi vet fra forskningen på læring at pauser også er en periode hvor læring skjer. Det bare foregår på en litt annerledes måte, avslutter Ingebrigtsen.

Les også: Her er folkets sparetips

Sparegris
Sparegris

Korte nyheter

  • Sámi áviissain šaddá gáržžes dilli

    Ráđđehus evttoha boahtte jagi stáhtabušeahtas badjelaš 40,3 miljovnna kruvnna, mii lea badjelaš 1,1 miljovnna kruvnna eambbo go dán jagi. Ávvir váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen ii loga dán lassáneapmin, go masset distribueren doarjaga ges. Gula Ávvir váldodoaimmaheaddji dás:

    Ráđđehus evttoha boahtte jagi stáhtabušeahtas badjelaš 40,3 miljovnna kruvnna, mii lea badjelaš 1,1 miljovnna kruvnna eambbo go dán jagi.
  • Kveanateáhter ii ožžon ruđa

    Easkaálggahuvvon Kvääniteatteri ii namuhuvvon ráđđehusa stádabušeahttaárvalusas. Teáhterhoavda Frank Jørstad lohká duođalaš dillin teáhterii, go dál fertejit geahččalit oažžut gaskaboddosaš ruhtadeami eará sajis. Kveana gillii ja kultuvrra doaimmaide iige lean nu stuora lassáneapmi. Ráđđehus árvala 10,9 miljuvnna dása. – Lei dađi bahábut nugo balaimet. Ráđđehus ii ollešuva dan ovddasvástádusa mi sis lea ovddidit kveana giela ja kultuvrra, dadjá Norgga kvenaid searvvi jođiheaddji Kai Petter Johansen.

    Frank Jørstad
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • - Šaddat geahččat gokko unnidit

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto ii loga lassáneami sámediggái 22 miljovnna kruvnna, muhto birrasii 16 miljovnna kruvnna ja nu šaddet garrasit seastit boahttejagi, mii čuohcá sámi giella ja kultuvra doaimmaide. – Ráđđehus lea lohpidan nannet sámi giela ja kultuvrra, muhto dál šaddat unnidit dáid doaimmaid, lohká Balto. Gula Balto dás:

    – Ráđđehus lea lohpidan nannet sámi giela ja kultuvrra, muhto dál šaddat unnidit dáid doaimmaid, lohká Balto.