Hopp til innhold
Kommentar

Se til Tromsø

Tromsø Internasjonale Filmfestival viser vei i en tid hvor samehets nærmest er vanlig i byen. Flere bør se til TIFF, og i neste øyeblikk gjerne til Aotearoa (New Zealand).

Under åpningfilmen "Ellos eatnu - la elva leve". Ella Marie Hætta Isaksen går i møte med Ole Giæver som holder sameflagget som også ble brukt i filmen.
Foto: Mats Gangvik / TIFF

Les på nordsamisk .

Bures. Med dette kjente samiske hilsningsordet åpnet Lisa Hoen Tromsø internasjonal filmfestival (TIFF) i går kveld. Hun ønsket alle velkommen på samisk.

Et enkelt ord kan bety så mye.

Det har dem forstått på andre siden av verden i Aotearoa (New Zealand). Her ønskes du velkommen på urfolkets språk. «Kia ora» hører du fra du lander i maorienes land. Alle hilser på maori, det være seg ansatte på flyplassen, bussjafører, museumsansatte, ordførere eller ministre.

Åpningen av TIFF ga en følelse av Aotearoa i Sápmi.

TIFF er en av de viktigste møtestedene for filmbransjen og filminteresserte i Norge. Her møtes norske og internasjonale filmskapere, publikum, finansiører og myndigheter.

Selvom TIFF lenge har vært et viktig møtested også for samisk filmbransje og visningssted for samisk film, så var åpningen av festivalen en spesiell og sterk opplevelse.

Det var ikke bare ord.

Festivalsjef Lisa Hoen gikk på scenen med kofte. For første gang viste hun stolt frem sin samiske bakgrunn med egen sydd kofte. Hoen bærer på en slektshistorie som mange andre deler. Slektas samiske bakgrunn har vært skjult.

Lisa Hoen på åpningen av Tromsø internasjonale filmfestival, 16. januar 2023.

Festivalsjef Lisa Hoen viser stolt frem sin første kofte.

Foto: Mats Gangvik / TIFF

Lisa går på scenen som same i en by som de siste årene har hatt en rekke uheldige episoder og hendelser med samehets.

Samehets i Tromsø

Bare dagen før Lisa trer på scenen kunne avisa Nordlys fortelle om Inger Anne som ble utsatt for hatefulle ytringer på Tromsøs gater. «Lappkjerring» ble slengt etter henne mens hun gikk i byen med samisk ullsjal og votter.

Samehets er dessverre blitt et kjent fenomen i Tromsø.

Når TIFF da som en sentral institusjon og kulturarrangør i byen og landsdelen, tar scenen og gjør det samiske til en naturlig del av festivalen, blir det sterkt.

Åpningen av Tromsø Internasjonale Filmfestival var nærmest som et samisk arrangement å regne.

Hoen var ikke alene same på scenen. Hun delte scenen med filmskaper Ole Giæver, skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen, vår egen verdensstjerne Mari Boine og sametingspresident Silje Karine Muotka.

Ella Marie Hætta Isaksen, Ole Giæver og Lisa Hoen under åpningen av Tromsø internasjonale filmfestival 2023.

Skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen, filmskaper Ole Giæver og festivalsjef Lisa Hoen under åpningen av TIFF.

Foto: Mats Gangvik / TIFF

Årets åpnings- og hovedfilm under TIFF er samisk. «Ellos eatnu - La elva leve» er et historisk drama om Alta aksjonen og kampen om samiske rettigheter som var for 40 år siden.

I filmen følger vi unge Ester Isaksens samiske reise, og hvordan hun etterhvert blir tryggere i samisk identitet og deltar i demonstrasjonene i Alta og Oslo.

Filmskaperen Ole Giæver har lagd filmen utifra et samisk perspektiv og har selv hatt en samisk reise. Gjennom filmprosessen har han lært om sin egne samiske slektshistorie og om samisk rettighetskamp. Nå har han meldt seg inn i sametingets valgmanntall og kler på seg kofte.

Kampene foregår nå i rettsalene

Giævers film minner oss om at 40 år etter Altasaken så er naturinngrep og samiske rettigheter fremdeles høyaktuelle og tildels uavklarte.

Nå foregår rettighetskampene i rettsalene.

Som et resultat av Altakampen skulle samiske rettigheter til land og vann endelig avklares. Regjeringen utnevnte da Samerettsutvalget. Utvalget jobbet over 20 år. Deretter ble Finnmarksloven besluttet, og Finnmarkskommisjonen ble etablert som kartlegger landrettigheter i område for område i Finnmark.

Kommisjonen har blant annet kommet frem til at Karasjoks befolkning har eiendomsrett til egne landområder. Noe lignende som Samerettssutvalget mindretall også kom frem til. Akkurat nå foregår rettssaken i Utmarksdomstolen. Etter mange års utredninger skal saken avgjøres i domstolen.

Kampen mot Norges største vindkraftanlegg

En annen sentral sak er også Fosen-saken. For over ett år siden siden vant reineierne i Fovsen-Njaarke i Høyesterett. De har i mange år sloss mot Nord-Europas største vindmølleanlegg som består av 150 vindmøller.

Høyesterett slo fast at konsesjonen til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig. Den bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Men den dag idag er vindmølleanlegget i drift og myndighetene har ikke bestemt hvordan dommen skal følges opp.

Selv om filmen «Ellos eatnu - La elva leve» minner oss om at de samiske rettighetskampene på langt nær er over, så kan vi glede oss over at samiske fortellinger treffer publikum.

Filmen godt mottatt

Giævers film høster gode kritikker, og seks forestillinger ble utsolgt i en fei. Samisk rettighetskamp vil bli kjent for flere, samtidig som flere og flere kler på seg kofte og stolt viser samisk tilhørighet.

I år kommer vi til å høre mange samiske historier. Også gjennom Sannhets- og forsningskommisjonen i Norge som legger frem sitt arbeid i juni. Her vil mange sannheter komme for en dag – samers opplevelser og historier i Norge. Mange hundre samer har delt egne historier med kommisjonen. Historiene skal også legge grunnlaget for hvordan og hva som skal til for at samer og nordmenn forsones.

TIFF, Hoen og Giæver gir håp mellom rettsakene og de samiske rettighetskampene.

TIFF løfter det samiske som en naturlig og selvfølgelig del av festivalen. En festival som viser at det ikke må være en samisk festival for å ta urfolket på alvor.

Måtte alle se til TIFF og gjøre bures og bures boahtin til vanlig hilsning fra alle scener i Norge. Da blir det ikke vanskelig å ønske forsoningen velkommen.

__________________________________________________________

Ellos eatnu – Ellos Sápmi – Ellos TIFF

Ellos eatnu - ellos Sápmi - ellos TIFF!

Sámi sajádat Tromssa internationála filbmafestiválas addá sámiide doaivaga. Eambbosat julošedje geahčastit TIFF:ii.

Bures. Dieinna oahpes dearvvahansániiguin rabai Lisa Hoen Tromssa internationála filbmafestivála (TIFF) vuossárgga eahkeda. Sámegillii sávai bures boahtima.

Ovtta sánážis sáhttá leat stuorra mearkkašupmi.
Dan lea ádden nuppe bealde máilmmi - Aotearoa (New Zealand). Doppe gulat «Kia ora» juohkelágan oktavuođain ja sajiin. Dalán go seaivvut riikii de sávvagohtet bures boahtima maorigillii. «Kia ora» sávvá girdihápmana bargi, busse vuoddji, museabargi, riikka ja eiseválddiid njunnošat - beroškeahttá leš dal maori dahje ii. Buohkat dearvvahit ja sávvet bures boahtima eamiálbmotgillii.

Ievttá TIFF rahpandoalut adde Aotearoa dovddu Sápmái.

TIFF lea okta dain deháleamos filbmadeaivvadanbáikkiin Norggas. Dáppe deaivvadit Norgga ja internationála filbmaberošteaddjit, filbmadahkkit, filbmaruhtadeaddjit ja eará njunnošat. Vaikko vel TIFF lea leamaš dehálaš báiki sámi filbmaberošteddjiide ge, ja čájehanbáiki sámi filmmaide – de rahpandoalut ikte ledje erenoamážat ja adde doaivaga.

Eai dat lean dušše sánit.

Festiválahoavda Lisa Hoen lávkii lávdái gávttiin. Vuosttaš geardde šlivggodii son čeavlájit gávttiin, ja vel iežas goarrun gávttiin. Sus lea sullasaš muitalus go nu ollugiin earáin. Sogas leat čiegadan sámevuođa. Dál son čájeha ja árvvus atná iežas sámi gullevašvuođa ja soga.

Hoen lávke sápmelažžan lávdái gávpogis gos leamaš máŋga unohis dáhpáhusa.

Maŋemuš lei mannan sotnabeaivve. Beaivvi ovdal TIFF rahpandoaluid čálii aviisa Nordlys mo Inger Anne cielahuvvui váccedettiin gávpogis sámi ulloliinni ja sámi fáhcaid dihte. Gohčoduvvui ja cielahuvvui «lappkjerringan».

Tromssa gávpogis leat leamaš máŋga unohis vásáhusa maŋemuš jagiid.

Danin mearkkaša olu go Norgga kulturlágideaddji, TIFF, ja Lisa Hoen lunddolažžan dahket sámiid ja sámevuođa sihke Tromssas ja Norggas.

Hoen lávke sápmelažžan lávdái gávpogis gos leamaš máŋga unohis dáhpáhusa.

Dán vuoru lei duođai Sápmi guovddážis ja lunddolat oassin festiválas. Tromssa internationála filbmafestivála rahpandoalut ledje dego earáge sámi doalut.

Ii Hoen lean okto sápmelaš rahpandoaluid lávddis. Eatnašat ledje sápmelaččat. Filbmadahkki Ole Giæver, neavttár Ella Marie Hætta Isaksen, min iežamet máilmminásti Mari Boine, sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

TIFF váldo- ja rahpanfilbma lei ge «Ellos eatnu – La elva leve». Ole Giævera filbma lea historjjálaš drámá Álttá akšuvnna ja sámi vuoigatvuođaid dáistaleamis mat ledje 40 jagi dás ovdal.

Filmmas čuovvut nuorra Ester Isaksena go son duostagoahtá sámevuođa čájehit ja dađis searvá miellačájehemiide Savvonis ja nealgudanakšuvdnii.

Giævera filbma lea sámi vuolggasajis ráhkaduvvon ja filbma lea dál jo ožžon erenoamáš buriid árvosániid.

«Ellos eatnu» muittuha min ahte 40 jagi maŋŋá Álttá ja Oslo miellačájehemiid, de eai leat vel čovdojuvvon sámi vuoigatvuođagažaldagat.

Filmma ráhkadeapmi morránahtii filbmadahkki ge. Son ge lea oahppan sihke iežas soga historjjá, seammás go oahpai sámi vuoigatvuođaid dáistalemiid birra.

«Ellos eatnu» muittuha min ahte 40 jagi maŋŋá Álttá ja Oslo miellačájehemiid, de eai leat vel čovdojuvvon sámi vuoigatvuođagažaldagat. Sámi vuoigatvuođalávdegoddi barggai moaddelot jagi. Boađusin šattai ee. Finnmárkku láhka ja seammás ásahuvvui Finnmárkku kommišuvdna, mii čielggada guovlluid mielde eananvuoigatvuođaid Finnmárkkus.

Danin leage dál kárášjohkalaččat Meahcceduopmostuolus. Dáppe de mearriduvvo oamastago stáhta vai kárášjohkalaččat kárášjotguovllu. Leago nugo sámi vuoigatvuođalávdegotti unnitlohku oaivvildii máŋgalot jagi áigi ja dál maid Finnmárkko kommišuvdna?

Danin leat ge dál kárášjohkalaččat Meahcceduopmostuolus. Dáppe de mearriduvvo leago stáhta vuoi kárášjohkalaččat geat oamastit kárášjot-guovllu. Leago nugo sámi vuoigatvuođalávdegotti unnitlohku oaivvildii máŋgalot jagi áigi ja Finnmárkko kommišuvdna ge dál?

Dáistaleamit orrot 40 jagis sirdašuvvan diggelanjaide.

Nubbi oahpes ja guovddáš ášši lea Fovsen-ášši.

Badjel jahki dassái vuite Fovsen njaarke orohaga boazodoallit alimusrievttis. Sii leat ollu jagiid dorron Davvi-Eurohpá stuorámus bieggafápmoguovllu vuostá, gos leat badjel 150 bieggaturbiinna.

Alimusriekti celkkii duomustis golggotmánus 2021 ahte bieggafápmohuksemat Fovsen guovlluin Trøndelágas rihkkot álgoálbmot vuoigatvuođaid. Bieggafápmokonsešuvdna ja bággolotnunlobit eai leat lobálaččat. Otná dan beaivve leat bieggaturbiinnat doaimmas ja eiseválddit eai leat mearridan mo čuovvulit duomu.

Vaikko filbma «Ellos eatnu» muittuha min ahte sámi vuoigatvuođaáššit ain leat guovddážis, de lea mearkkašan veara ahte sámi muitalusat bohtet oidnosii ja ožžot fuomášumi. Ja eanet ahte eanet sápmelaččat čiŋadit gávttiin ja árvvus atnet sámevuođa.

Go min gillii sávvo bures boahtin – man stuorra mearkkašupmi ovtta uhca sánážis ge sáhttá leat.

Dán jagi mielde diehtit ahte šaddat gullat ollu sevdnjes sámi muitalusaid. Geassemánus bidjá Norgga duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ovdan iežas barggu. Dáppe bohtet ovdan makkár duohtavuođaid sápmelaččat leat vásihan Norggas. Máŋga čuohte sápmelačča leat juogadan muitalusaideaset kommišuvnnain. Dáid muitalusaid vuođul de galgá kommišuvdna árvalit man láhkai seanadeapmi galggašii leat Norgga ja sámiid gaskka. Man láhkai soabadit ja seanadit.

Diggelanjaid gaskkas addá TIFF, Giæver ja Hoen doaivaga.

Sii čájehedje makkár árvu lea go sámevuohta lea lunddolaš oassin ja oidnosis – maiddái lágidemiin mat eai iešalddes leat čielga sámi doalut. Go min gillii sávvo bures boahtin – man stuorra mearkkašupmi ovtta uhca sánážis ge sáhttá leat. Vare buohkat geahčastedje TIFF:i, erenoamážit eiseválddit, almmolaš ásahusat ja kulturlágideaddjit.

Álkit leat seatnat dasa gii guldala ja oaidná du. Ja nu šattašii álkit ge sávvat bures boahtima seanadeapmái ge.

Korte nyheter

  • Faskii guokte bálkkašumi Göteborgas

    Filbma «Ellos Eatnu – La elva leve» vuittii lávvardat eahkeda sihke gehččiidbálkkašumi ja árvvoštalliidbálkkašumi filbmafestiválas Göteborgas.

    Nordic Dragon Award lea Davviriikkaid stuorámus filbmafestivála, ja filbma oažžu ge 400.000 ruvnnu bálkkašupmin.

    – Filbma addá ođđa ipmárdusa sámiid oaidnosadjái Norgga politihka ja fápmohuksema ektui, ja lea buorre ahte geahččit ja árvvoštallit atnet árvvus dan, dadjá Kjersti Mo, Norgga Filbmainstituhta direktevra.

    Ellos eatnu - La elva leve
    Foto: Mer Filmdistribusjon
  • Futsal-golli sámi gánddaide

    Sámi futsal gánddaidjoavku vuittii lávvardaga golli Árktalaš dálveriemuin Wood Buffalo:s Kanádas. Sii časke ruovttujoavkku Davvi-Alberta 3-0. Sápmi stivrii čiekčamiid álggus gitta lohppii.

    Sápmi lea áidna joavku, mii lea vuoitán Davvi-Alberta vuostá dán jagi gilvvuin. Sápmi vuittii 3-0 álgospealus maid.

    Sápmi vuittii čieža medálja lávvardaga čuoigamiin, ja leat vuoitán oktiibuot 26 medálja. Ná máŋga medálja ii leat Sápmi goassige ovdal vuoitán Árktalaš dálveriemuin.

    AWT 2023 gull til Sápmi futsal
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bjørkmann (24) på sikker plass for Høyre

    Tidligere Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå (52) fikk førsteplassen da Finnmark Høyre hadde nominasjonsmøte lørdag. Rett bak følger Hege Bjørkmann (24) fra Alta, som i dag sitter i kommunestyret. Videre følger Mikkel Isak Eira (54), Kautokeino; Raymond Robertsen (48), Nordkapp; Nina Danielsen (59), Sør-Varanger; Ståle Sæther (49), Loppa; Nina Eriksson (34), Porsanger, Preben Koppen Kristensen (23), Sør-Varanger og Anna Taksgård (24), Tana.

    Hege Christin Bjørkmann
    Foto: Tonje Nilsen / Høyre