Hopp til innhold

Tidligere stats­advokat inn­rømmer feil og vil ha Leonard Peltier løslatt etter 40 år i fengsel

– Vi kan ha tatt noen snarveier her og der, innrømmer tidligere statsadvokat i Iowa, James Reynolds (77).

Leonard Peltier

Aktivisten Leonard Peltier har nå tilbrakt 40 år av sitt liv i fengsel. Både han selv og Amnesty International mener at urfolksaktivisten ble uskyldig dømt.

Foto: Pressebilde

Det var Reynolds sitt kontor som tiltalte urfolksaktivisten Leonard Peltier for 40 år siden.

Nå ber den tidligere statsadvokaten (U.S. attorney), James Reynolds, avtroppende president Barack Obama om å benåde Peltier.

Reynolds kom med anmodningen i et brev sendt til Det hvite hus og det amerikanske justisdepartementet den 21. desember.

Peltier (71) er ved sviktende helse. Han har vært bak lås og slå i over 40 år etter å ha blitt dømt for å ha skutt i hjel to FBI-agenter på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota.

– Jeg tror det er på tide. Førti år er nok, uttaler Reynolds til New York Daily News. Artikkelen er gjengitt av canadiske CBC.

Failaktig dømt

Reynolds ble utnevnt til statsadvokatembedet av daværende president Jimmy Carter i 1980.

Han var statsadvokat for Iowa under den opprinnelige rettsforfølgelsen av Peltier og var med i behandlingen av klagen som opprettholdt dommen.

Men nå slutter Reynolds seg til de mange menneskene og gruppene, inkludert Amnesty International, som tror Peltier kan ha blitt feilaktig dømt i 1975 og i den påfølgende appellen.

– Amnesty mener at politiske faktorer kan ha påvirket måten saken ble ført i retten, skriver Amnesty International på sin hjemmeside.

Leonard Peltier

Urfolksaktivisten Leonard Peltier har en heltestatus blant de som støtter ham.

– Vi kan ha tatt noen snarveier her og der, innrømmer Reynolds overfor New York Daily News.

Amnesty mener også Peltier - som lider av diabetes og andre plager - må løslates på grunn av sin helse.

– Amerikanske myndigheter må beordre løslatelse av Leonard Peltier fra fengsel på humanitært grunnlag og av hensyn til rettferdighet, uttaler menneskerettighetsorganisasjonen.

Sametinget ba om løslatelse

Allerede i august 2009 sendte Sametinget en hilsen til president Barack Obama, der de ba om at Leonard Peltier skulle løslates. Hilsenen ble sendt med Obamas rådgiver Jeffrey Bader.

Bjarne Store-Jakobsen under NRKs kommunedebatt

Tidligere presidentrådgiver, Bjarne Store-Jakobsen.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Jeffrey Bader lovte oss å overbringe vår anmodning til Barack Obama. I tillegg ble vi enige om at Sametinget skal skrive et offisielt brev om denne saka til presidenten, opplyste sametingspresidentens rådgiver Bjarne Store-Jakobsen til NRK Sápmi.

25. mai 2011 ble det også holdt en støttekonsert i Oslo for Leonard Peltier. Konserten ble arrangert av Støttegruppen for Leonard Peltier.

– Denne saken er viktig og vi i støttegruppen for Leonard Peltier føler at det er en ære å få gjøre dette. I tillegg er det skjedd en opptrapping i fokuset på hans sak etter at Barack Obama ble president i USA. Han står jo som kjent bak slagordene «Yes, we can!» og «Change». Derfor tenkte vi at det er på tide å ta ham på ordet i måten USA behandler sin urbefolkning på, forklarte Åsmund Gylder i «Leonard Peltier Defense Ofense Comittee» til NRK Sápmi.

Billettinntektene fra støttekonserten gikk uavkortet til støttegruppen.

Sametingspresident Egil Olli, Rohini Talalla og Jeffrey Bader studerer sametingsbygget.

Daværende sametingspresident Egil Olli, Rohini Talalla og Jeffrey Bader studerer sametingsbygget.

Foto: Jørgen Eide / NRK

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.