Hopp til innhold

Sven Tomas goarostii alcces guokte gávtti

Ollugat leat dál doama doama gárveme čiŋaid beassážiidda. Nu maiddái Sven Thomas Holm.

Sven Tomas Holm gávtti vadjame ja goarrume

Sven Tomas Holm gávtti vadjame ja goarrume

Foto: Priváhta govva

Lea vuosttaš geardde go Sven Tomas Holm (20) Sirpmás eret lea gorron gávtti, ja ná son muitala manne son háliidii gávtti goarrut:

– Mus lei skibir gii munnje goarui gávtti, ja orui nu álki ahte smihtten mun gal ieš maid nagodan dien. Mus lei miella oahppat. Ii orron gal váttis, muhto go vuos álgen, de lei hui bargu.

– Nu ahte ii lean nu álki go ledjet álggos doivon?

Aa. Álggos gal ledje dušše njulges sávnnjit, muhto go galgen hervegoahtit, de lei hui bargu.

Sven Tore Holm

Ii Sven Tomas Holm duhtan dušše ovtta gáktái, son goarostii vel nuppi.

Foto: Anne Márjá Hætta/NRK

Goarostii vel nuppi

Sven Tomas Holm goarui Buolbmát-gávtti, ja muitala ahte Karina Kåven dat oahpahii su.

– Lea hui buorre jearrat veahki earáin geat leat ovdal gorron. Hui álki vel jus leat minstarat. Muhto oahppanmokta lea goitge deháleamos.

Go lei gorron vuosttaš gávtti, de finai Sirpmás áhkus luhtte.

– Ledjen bivdán áhku ráhkadit minstara nuppi gáktái, go mus ii lean minsttar mii juste heivii munnje. Go ožžon minstariid mat heivejit juste munnje, de šattai miella goarrut vel nuppi gávtti.

– Maid áhkku logai dasa go ieš háliidat goarrut gávtti?

– Son ii lohkan gal nu olu, dušše «hm, hm», mojohallá Sven Tomas.

Dál ges háliida oahppat čuoldit

Vuosttaš gávtti lohká ádjánan birrasii 12 diimmu goarrut, muhto nuppi ádjánii guhkit go šattai rahtat nu olu go goarui boastut.

– Oidno ahte lean ieš gorron gávtti, muhtin sajiid dat ii leat nu čáppat, reašká Sven Tomas ja muitala ahte muhtomin gal dolkkai goarrut, muhto de jurddašii ahte áigu geargat.

– Jáhkát go ahte movttiidahtát eará bártniid goarrut gávtti?

– Juo, lea hui buorre go ieš oahppá goarrut, vaikko vel leage gánda. Jus šaddá miella ođđa gáktái, de ii leat earágo čohkkedit goarrunmašiinna duohkái.

Dál go Sven Tomas Holm lea oahppan gávtti goarrut, de lea fuomášan man somá lea duddjot. Dál háliida ges oahppat vuoddagiid čuoldit.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK