Hopp til innhold

– Han støtter "gullgubbene", og det kan vi ikke godta

John Henrik Eira ble ikke gjenvalgt som leder i reinbeitedistriktet. Han er for positiv til mineralleting synes reineierne i Karasjok.

John Henrik Eira

John Henrik Eira.

Foto: Thoralf Balto / NRK

Ifølge reineiere som avisen Ságat har snakket med, støtter han "gullgubbene".

– Vi godtar ikke det. Vi har ikke mer beiteland å miste. Derfor er vi helt imot å åpne vidda for gullgraving, sier nyvalgt leder i reinbeitedistriktet, John Idar Anti til Ságat

Taus

Avisen fikk ingen kommentar fra John Henrik Eira.

Det er ingen stor hemmelighet at Eira ønsker en annen tilnærming til mineralselskapene enn hva hans kolleger gjør.

I to kronikker i Finnmark Dagblad i forrige uke underbygger han dette.

– På hvilken måte oppnår man best mulig påvirkning på prosessene; ved å være i dialog og å delta direkte, eller ved å være i konfrontasjon, spør han i kronikken.

– Sparket

Den nyvalgte lederen i reinbeitedistrikt 17 svarer bekreftende på spørsmålet om Eira ble sparket på grunn av liberal holdning til mineralleting.

– Gruvevirksomhet vil innebære store inngrep i form av infrastruktur, trafikk og støy, sier John Idar Anti til Ságat.

– Eira ble skiftet ut som distriktsleder på årsmøtet dagen før hans første kronikk i forrige uke.

Anti ser få muligheter for samarbeid mellom reindrift og mineralutvinning.

– Deltakelse

John Henrik Eira mener det må legges opp til ordninger hvor reindriften er aktivt deltakende i mineralselskapene.

– Distrikt 17 bør velge en strategi i forhold til mineralleting som går ut på at distriktet krever å få reell innflytelse og økonomisk kompensasjon i tilfelle gruvedrift. Dette innebærer at reinbeitedistrikt 17 får en aksjepost som gir reell innflytelse på drift og beslutninger, skriver han.

Den tidligere lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) understreker at reindrifta har klare bruksrettigheter av privatrettslig karakter.

– Vår holdning er at det er myndighetenes ansvar å sørge for at reindriftens rettigheter ivaretas på selvstendig grunnlag ved håndtering av tillatelser til både leting og utvinning av mineralressurser, skriver Eira i kronikken.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK