– Fornorskning av samer tenker kanskje mange foregikk før og hører historien til, men jeg vil påstå at den fortsatt foregår.
Det sier Sara Emilie Jåma. Hun er en av reineierne på Fosen, som er cirka en time fra Trondheim.
Da en av Europas største landbaserte vindkraftanlegg ble satt opp på deler av deres reinbeiteområde ble reindrifta vanskeligere.
Vindkraftanleggene er i drift selv om Høyesterett har avsagt en dom i saken. Både Storheia og Roan vindkraftverk er satt opp i strid med urfolksrettigheter.
Det er disse hun mener er en forlengelse av fornorskinga.
Reineierne forteller at vindturbinene forstyrrer reinen. Høyesterett har slått fast at disse turbinene dermed bryter med menneskerettighetene til reineierne på Fosen.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKEt mørkt kapittel i norsk historie
Fornorskinga som Sara Emilie mener fortsatt foregår, skjedde «offisielt» over en periode på 100 år.
Fra 1850-tallet til 1960-tallet førte Norge en målretta fornorskingspolitikk retta mot samer og nasjonale minoriteter.
Fra 1850-tallet til 1960-tallet førte Norge en målretta fornorskingspolitikk retta mot urfolket samer og nasjonale minoriteter.
Flere av de gjenlevende etter internattida forteller at de ble straffet for å snakke samisk, selv om man ikke kunne noen andre språk.
Myndighetene hadde flere grunner til å føre en fornorskingspolitikk.
Blant annet ble samer sett på som en mindreverdig «rase», og det ble sett på som noe positivt om man fjernet kulturen, språket og rett og slett gjorde samene om til nordmenn.
«Fornorsking» i moderne tid
Sara Emilie Jåma forteller at også sønnen hennes har reflektert over hva vindturbinene egentlig betyr for dem.
Etter at hun hadde vært med på aksjonene i mars, lurte han på hvorfor hun hadde vært på reise.
Her er Sara Emilie Jåma med noen av de andre reineierne. De var i Oslo for å delta på demonstrasjonene mot vindkraft på Fosen i mars.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB– Jeg har en ni år gammel gutt. Jeg forsøkte å forklare at det handler jo om disse vindmøllene, at de er ulovlig satt opp, og at det ikke er rett. Det skal ikke være sånn, sier hun.
Mens Sara, i bilen på tur til fotballtrening, forsøker å forklare sønnen hvorfor hun reiste til Oslo, skyter sønnen inn:
– «Det er jo fornorskning, det». Jeg tenker at når en niåring klarer å forstå det, da burde voksne mennesker også forstå det, sier hun.
Mistet verdifull tid
Reineieren forteller til NRK at det har gått mer tid enn hun skulle håpe på å kjempe mot vindturbinene på Fosen.
– Myndighetene forsøker å fase ut reindrifta med vindkraftanlegg. Mine kunnskapshull i tradisjonell reindrift skyldes ikke min far, det er ikke min fars feil at jeg har disse manglene, det vil jeg si er staten og hvordan de har brukt hans tid, sier hun.
Sara Emilie forteller at sønnen, som nå er ni, vil drive med rein når han blir stor. Hun håper det lar seg gjøre.
Foto: PrivatSara Emilie forteller at hun egentlig trives best i bakgrunnen, men at Fosen-saken er noe hun brenner for, og derfor føler det er viktig å stå frem med sin historie.
– Da vi var på støttekonsert på Riksscenen ble vi fra Fovsen-Njaarke reinbeitedistrikt ønsket opp på scenen. Jeg følte meg malplassert. Fordi jeg kjente på en følelse av at her fortjener jeg ikke å stå. Jeg hadde ikke bidratt noe synlig i denne kampen, sier hun.
Jåma forteller at alle i reinbeitedistriktet har betalt en pris i denne kampen. Da Fosen-aksjonene pågikk i Oslo, fikk hun oppleve en støtte hun ikke visste fantes.
– Det var veldig fint å se. Både samer og flere som ikke er samer viste sin støtte til vår kamp. Det var veldig overraskende å se at det var så stor oppmerksomhet rundt saken, så det skal aksjonistene ha stor takk for.
Rapporten
Sannhets- og forsoningskommisjonen offentliggjør deres rapport 1. juni, som de har jobbet med i fem år.
I rapporten skal de blant annet presentere konsekvensene av fornorskinga som Sara Emilie Jåma nevner.
Det har de blant annet gjort ved å invitere berørte grupper til åpne møter og ved å samle inn personlige historier.
Kommisjonen ble opprettet av Stortinget i juni 2018, og er ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.
Den 1. juni leverte kommisjonen sin rapport til Stortinget. Rapporten tok blant annet opp virkningene av fornorskingspolitikken i dag.
I tillegg foreslo kommisjonen tiltak som skulle bidra til videre forsoning mellom minoritetene og staten.
Kommisjonen har siden den ble opprettet i 2018 jobbet med å samle inn personlige historier fra gjenlevende etter fornorskingsperioden og deres etterkommere.
Disse gjenfortellingene skal legge grunnlag for forslag til tiltak som skal kunne bidra til å bedre forholdet mellom samer, kvener og skogfinner og majoritetsbefolkninga.
Kommisjonen har holdt kortene tett til brystet om hva rapporten kommer til å inneholde, men medlem i kommisjonen, Liv Inger Somby, sier til NRK at de har hatt direkte kontakt med regjeringa om saken.
Medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen, Liv Inger Somby.
Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRKUtover det vil ikke kommisjonen si noe om rapportens innhold, eller hvordan de har jobbet med Fosen-saken.
Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, uttrykte sin bekymring for høyesterettsdommen som slår fast at vindturbinene på Fosen er satt opp ulovlig i et brev til regjeringa i fjor.
Sara Emilie Jåma sier at det blir vanskelig å forsone med staten så lenge Fosen-saken ikke er løst.
– Kan du ha tillit til den norske staten så lenge vindturbinene får stå?
– Nei, svarer Jåma kort.
– Står i denne kampen hele livet om det trengs
Elle Nystad er leder for Norske Samers Riksforbunds ungdomsorganisasjon. Hun var og en av de første tretten aksjonistene som startet aksjonen mot vindkraft på Fosen i februar.
– Jeg kan relatere til noe av det Sara Emilie sier. Blant annet det med at man kan føle at man ikke kan nok, og at man har et stort hull i hjertet og at man mangler kunnskap om det samiske rundt seg på grunn av fornorskinga, sier Nystad.
Elle Nystad er aktivist, og håper hennes aktivisme kan inspirere andre.
Foto: Tom Balgaard / Tom Balgaard/NRKNystad sier at hun vil fortelle Jåma at hun ikke er alene om å føle det slik.
Hun synes det er trist om noen føler på håpløshet for fremtida, men har noen oppløftende ting å si.
– Vi unge samer kommer aldri til å gi oss. Jeg står i denne kampen hele livet om det trengs, sier Nystad.
Nystad forteller at hun håper sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kan være en vekker både for det norske folk og regjeringa.
– Jeg håper den skaper større forståelse for vår historie, og hvorfor slike arealinngrep kan være så tunge å bære for oss, sier hun.
Ikke enig
Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet er ikke enig i påstandene om at Fosen-turbinene er et eksempel på moderne fornorsking.
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) er ikke enig i at vindkrafta på Fosen er fornorsking.
Foto: Ketil Kern / NRK– Er det sant som Jåma sier; er vindkraftverket på Fosen et forsøk på å fornorske reineierne i området?
– Det stemmer ikke. Regjeringen har siden dag én etter Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken jobbet for å følge opp dommen og sikre rettighetene til reindriftssamene på Fosen, sier Sæther til NRK.
– Det er viktig for regjeringa at vi har framdrift i saken. Vi har kommet viktige skritt videre.
Statssekretæren forteller at de nå jobber i to spor for å få en løsning på saken om vindturbinene.
– Olje- og energiministeren har tatt initiativ til mekling mellom reindrifta og vindkraftkonsesjonærene, med mål om å komme fram til en avtale som ivaretar reindrifta på Fosen sin varige rett til kulturutøvelse og som er akseptabel for begge parter.
– En slik avtaleløsning, som kan oppnås via meklingssporet, vil kunne gi en raskere avklaring i saken enn ellers. Det vil alle parter være tjent med og jeg håper derfor at dette sporet fører fram, forteller Sæther.
I tillegg forteller Sæther at de jobber med å hente inn kunnskap som skal legge til grunn for nye tiltak i saken om vindkraft på Fosen.
Nye aksjoner
Helga etter at rapporten slippes, kommer Oslos gater til å igjen være fylt av koftekledde mennesker, forteller Nystad.
Lørdag 3. juni er det nemlig 600 dager siden Høyesterett dømte at vindturbinene på Fosen er satt opp uten gyldig tillatelse, og da skal demonstrantene ta til gatene igjen.
500 dager etter dommen startet det som skulle bli en av vår tids største samiske demonstrasjoner.
Først satte 13 aksjonister seg inne på Olje- og energidepartementet.
Så ble de båret ut, og flere trodde at det var det.
Men så ble de flere.
Helt til de fikk en innrømmelse og beklagelse fra statsministeren.
Statsminister Jonas Gahr Støre lovet også at det ikke skulle gå 500 dager til før saken er løst.
Nå gjenstår det å se hva 600-dagersdemonstrasjonen og sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil ha å si for saken.
Bures!
Hei!
Har du noen tanker om saken? Eller har du en historie om fornorsking som du vil fortelle? Du kan skrive en uformell e-post til meg, så snakkes vi 😄
Eller så kan du lese flere saker om sannhets- og forsoningskommisjonen og andre samiske saker her.
