Hopp til innhold

Store behov - små forventninger

Sametinget har behov for mere penger, men har små forventninger til økninger på neste års statsbudsjett.

Sametinget, plenum

Sametinget trenger mere penger for å styrket det politiske arbeidet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Torsdag offentliggjør regjeringen forslag til neste års statsbudsjett. Selv om samenes eget folkevalgte organ har et stort behov for økte bevilgninger så har ikke visepresident Laila Susanne Vars (Árja) særlig store forventninger.

– Det som er den store utfordringen for Sametinget er hvordan vi skal nå frem med vårt budskap til regjeringen. De lytter ikke til oss eller på våre argumenter. Alternativet kan da bli at vi returnerer ansvaret for samiske institusjoner til regjeringen hvis vi ikke får økte midler til dette, sier Vars.

Ber om 424 millioner kroner

Årets bevilgning til Sametinget er på 356 millioner kroner, som er en økning på 10,2 millioner kroner i forhold til 2010. Sametinget påpeker at lønnsstigningen i samme periode var på 3,1 prosent, det vil si totalt på 11 prosent for sametingsansatte.

Sametinget har sendt sitt forslag til neste års budsjett til regjeringen. Her ber de om en økning på 68 millioner kroner i forhold til årets budsjett. Det største behovet for økninger ligger i kultursektoren.

Blant annet dette vil Sametinget gjerne ha økte midler til:

  • Det er et stort behov for å øke produksjonen av samiske læremidler til barnehager, grunnskolen og videregående opplæring.
  • Behov for egne midler til Barnehageløftet og Kunnskapsløftet - samisk oppfølging.
  • Samiske filmer i gamle formater må digitaliseres.
  • Tilleggsmidler til forvaltningsområdet for samisk språk.
  • Regjeringen har i fjor prioritert programmer for Kulturløftet frem til 2014. Sametingets budsjett er ikke med i denne prioriteringen.
  • Tilleggsbevilgninger for samiske institusjoner som Samisk kunstmuseum, Várdobáiki samiske senter og Beaivváš samiske nasjonalteater.
  • Virkeområdet for samisk næringsutviklingsstøtte er utvidet. Rammebevilgningen til Sametinget er ikke blitt økt.
Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi her et stort behov for et kulturløft, noe regjeringen selv har satt i gang og også lovet å gi bred støtte til kulturtiltak. Dessverre er det slik at samiske kulturaktiviteter ikke har fått det løftet det hadde vært behov for og er dermed de store taperne, forklarer Vars.

Visepresidenten nevner spesielt Beaivváš samiske nasjonalteater, men hun understreker at flere andre samiske kulturinstitusjoner har behov for et løft. Vars sier at det på grunn av manglende bevilgninger fra regjeringen er stor misnøye i disse institusjonene, men at det ofte er Sametinget som får skylda.

– Jeg tror dessverre ikke at samene har spesielt stor grunn til å smile etter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er offentliggjort i morgen, sier en lite forventningsfull Laila Susanne Vars.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Beaivváš Sámi Teahtera ođđa čájahus

Beaivváš samiske nasjonalteater har høstet mye ros til tross for at bevilgningene har stått «på-stedet-hvil» i flere år.

Foto: Marit Anna Evanger

Opposisjonen har også små forventninger

Parlamentarisk leder i det største opposisjonspartiet, Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR) er enig i at kultursektoren trenger et skikkelig løft.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men heller ikke NSR-lederen har noe særlig forventninger til at regjeringen vil lytte til samene denne gangen heller.

– I tider da den økonomiske situasjonen i Norge var bedre, ble det ikke gitt økte bevilgninger til samiske kulturformål. Jeg tror ikke det vil bli gitt nå heller, spesielt etter at statsministeren har signalisert at landet er inne i økonomisk usikre tider, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK