Hopp til innhold

Stor etterspørsel etter vindkraft

Tragedien i Japan gjør at aksjekursen på dansk vindmølleprodusent nå er himmelhøy.

Lars Haltbrekken og vindmøllepark

Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund tror at vindkraft kommer til å bli enda mer etterspurt.

Foto: Fotomonstasje: Dan Robert Larsen / NRK

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, tror vindmøller og fornybar energi blir mer etterspurt i den nærmeste fremtiden.

– Jeg tror nok vi vil se en økt utbygging av generelt rundt omkring i verden, sier Haltbrekken.

– Større krav til energieffektivisering

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken, Norges Naturvernforbund.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Haltbrekken ser også for seg at det stilles større krav til energieffektivisering.

– Det er klart at med den atomkraftulykken vi har i Japan nå så vil interessen for fornybar energi bli betydelig større. Hvis Europa nå faser ut sin bruk av atomkraft, noe vi jobber for, så vil jo også satsingen på fornybar energi bli større og satsingen på energieffektivisering vil også øke, sier Haltbrekken.

Sametingspresident Egil Olli er i midlertid ikke enig med Haltbrekken og Norges Naturvernforbund i denne saken. Olli mener nemlig at gasskraft er et bedre alternativ for Finnmark enn vindkraft.

En litt betenkt Egil Olli (Ap).

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvorfor ikke bruke en del av gassen i Hammerfest eller i Finnmark for å produsere strøm, i stedet for å eksportere alt ut til verden eller Europa? spør sametingspresident Egil Olli (Ap).

Sametingspresidenten fikk skryt av lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) , Nils Henrik Sara, for sitt standpunkt.

– De distriktene som nå har fått vindmølleparker er blitt plaget med det etter at de kom. Det heter jo grønn energi, men i forhold til reindriftsnæringen så kan man virkelig tvile på om dette stemmer, sier NRL-leder Nils Henrik Sara.

– Skivebom av Olli

Miljøstiftelsen Zero reagerer sterkt på sametingspresidentens omfavnelse av en mulig gasskraftutbygging i Finnmark.

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski, Miljøstilftelsen Zero.

Foto: Pressebilde / Zero

– Det mener jeg er totalt skivebom i fra sametingspresidenten. Gasskraft er et veldig dårlig klimatiltak, fordi det kommer til å øke klimagassutslippene i Norge, sier Kari Elisabeth Kaski i Miljøstiftelsen Zero.

Kaski er rådgiver for olje og gass i Miljøstiftelsen Zero. Hun reagerer på at sametingspresident Egil Olli snakker varmt om gasskraftutbygging i Finnmark, mens han ikke vil ha flere vindmølleparker i fylket.

– Det som er synd er at Finnmark jo har Norges beste potensiale for vindkraft, og dette store potensialet burde selvsagt bli bygget ut for å få mer fornybar energi i Finnmark, påpeker Kaski.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK