Hopp til innhold

Stjernehjelp i kampen mot oljesand

Neil Young drar på miniturnè for å støtte canadiske urfolk i kampen mot oljesand.

Neil Young

Neil Young skal spille fire konserter til støtte for Athabasca Chipewyan First Nations rettslige forsvarsfond.

Foto: Evan Agostini / AFP

Neil Young har annonsert fire intimkonserter som en del av en ukelang canadisk mini-tur kalt «Honor The Treaties» (ære traktatene) for å bistå Athabasca Chipewyan First Nations rettslige forsvarsfond, opplyser Huffington Post Canada.

I mini-turneen spiller Neil Young i fire byer og han vil ha Diana Krall som spesiell gjest. Turnèstart blir i Torontos Massey Hall 12. januar.

Andre datoer er Winnipeg Centennial Concert Hall 16. januar, Regina Conexus Arts Centre 17. januar og turneen avsluttes i Calgary Jack Singer Konserthus den 19. januar.

Billetter til alle fire støttekonsertene selges fra og med i dag, 10. desember. Billettprisene er ennå ikke annonsert.

Beskytter urfolks tradisjonelle områder

I mini-turneen spiller Neil Young i fire byer og han vil ha Diana Krall som spesiell gjest. Turnèstart blir i Torontos Massey Hall 12. januar.

Andre datoer inkluderer Winnipeg Centennial Concert Hall 16. januar, Regina Conexus Arts Centre 17. januar og reisen avsluttes i Calgary Jack Singer Konserthus den 19. januar.

Billetter til alle fire støttekonsertene selges fra og med i dag, 10. desember. Billettprisene er ennå ikke annonsert.

Athabasca Chipewyan First Nations rettslige forsvarsfond arbeider mot oljeselskaper og myndigheter, som de mener truer deres tradisjonelle landområder og rettigheter.

Fondet tar de juridiske utfordringene med å sikre beskyttelse av urfolks tradisjonelle landområder, økosystemer og unike rettigheter garantert av traktaten 8 blir ivaretatt til nytte for fremtidige generasjoner.

Dette den siste og største av det nittende århundres landavtaler inngått mellom First Nations og regjeringen i Canada.

– Blir aldri miljømessig bærekraftig

Oljesand, også kalt tjæresand, oljeimpregnert sand, naturlig asfalt eller bituminøse bergarter, er en blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje. Det må ikke forveksles med oljeskifer, som er innkapslet i bergarter.

I Canada er utvinning av tjæsesand et kontroversielt spørsmål. Norske Statoil er en av aktørene i tjæresandproduksjonen og det pågår en internasjonal kampanje for å få Statoil til å trekke seg ut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Oljesand Statoil Canada

Statoil er en av aktørene i canadisk tjæresandproduksjon.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

World Wildlife Fund skriver i sin hjemmeside (ekstern lenke) at utvinning av olje fra tjæresand bidrar til klimaendringer, ødelegger naturmangfoldet over enorme arealer og forgifter leveområder for mennesker og dyr.

De påpeker at utvinning av tjæresand i Canada aldri kommer til å bli miljømessig bærekraftig.

Sammenliknet med Statoils produksjon i Nordsjøen, vil det bli sluppet ut omtrent 13 ganger mer CO2 for hver liter olje som kommer fra tjæresand. Statoil må vise globalt lederskap ved å trekke seg ut av tjæresandproduksjonen, mener motstanderne.

Korte nyheter

  • Jan-Helge Balto (70) vant norgesmesterskapet i NM Maraton

    Jan-Helge Balto (70) kunne denne helgen kalle seg norgesmester, etter at han vant maratonløpet i sin klasse.

    – Det gikk jo veldig bra selv om det var litt tung mot slutten, forteller en fornøyd Balto til NRK.

    Balto, som representerte Sirma IL, vant i klassen 70 til 74 år, og forteller at dette ikke var første NM-seieren.

    – Dette er femte gang jeg vinner et NM Maraton i min klasse, så det er jo veldig gøy, sier Balto.

    NM Maraton ble i år arrangert i Knarvik, utenfor Bergen.

    Jan-Helge Balto under NM Maraton 2024
    Foto: Privat
  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka