Hopp til innhold

Kåret til årets minst etiske selskap

På grunn av storsatsingen på utvinning av drivstoff fra tjæresand i Canada.

StatoilHydro
Foto: STATROILHYDRO / SCANPIX

GULDAL: StatoilHydro vearrámus

For femte år på rad har Framtiden i våre hender kåret årets verste selskap, og i år er det StatoilHydro som får den tvilsomme æren.

Selskapet får tittelen på bakgrunn av sin storsatsing på utvinning av drivstoff fra tjæresand i Canada - den klart mest forurensende måten å drive oljeutvinning på, i følge Fremtiden i våre hender.

– Argumentene holder ikke

– StatoilHydro argumenterer med at hvis ikke de utvinner, vil andre gjøre det på en mer uheldig måte, men dette holder ikke i noen rettsak.

Det sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender. Hermstad mener at oljeproduksjonen vil gi CO2 utslipp på 7,3 millioner tonn pr år.

– Statsministeren med "verdens mest ambisiøse klimapolitikk" må sørge for at StatoilHydro beholder eierskapet over oljesandsfeltet i Canada, men unnlater å utvinne oljen. Det ville være et betydelig klimatiltak i utlandet, uttaler Hermstad.

Andre selskap på listen

De andre selskapene på verstinglisten er Kongsberg Gruppen for å fore araberdiktaturer med våpen, Crew Minerals for å ha igangsatt et gruveprosjekt mot lokalbefolkningens vilje og for kynisk utnyttelse av at folk er analfabeter, FOKUS Bank for å investere norske kunders pensjonspenger i landminer, klasevåpen og atombomber og Kompagniet Norge for å være i særklasse den største importøren av Burmaprodukter.

– Et utspill for å få blest

StatoilHydro ser på kåringen til Framtiden i våre hender som et utspill for å få blest om organisasjonen.

– Vi er på fjerde år på rad blitt utnevnt til best i verden innen olje og energisektoren, og vi tar miljø, bærekraft og samfunnsansvar alvorlig. Det sier informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i StatoilHydro til NRK Sámi Radio.

Ola Morten Aanestad tror ikke kåringen til Framtiden i våre hender får noen konsekvenser for konsernet.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.