Hopp til innhold

Stiller krav til mennene

– Hvis mennene i NRL ikke kan vise til resultater i likestillingsarbeidet, må vi begynne å kvotere kvinner til ledervervene. Det sier tidligere nestleder i reindriftsorganisasjonen, Ellinor Guttorm Utsi.

Ellinor Guttorm Utsi
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Debatten om likestilling i landets eneste reindriftsorganisasjon, nådde nye høyder da tradisjonen om kjønnsmessig foredeling av ledervervene ble brutt.

Tidligere har Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hatt både kvinnelig leder og nestleder.

På årets landsmøte ble Nils Henrik Sara valgt til leder . Nå har styret konstituert seg, og også nestlederen ble en mann.

Av ni styremedlemmer er det bare to kvinner.

Ingen retningslinjer

Sara sier at NRL ikke har retningslinjer på hvor stor andel av styret skal bestå av kvinnelige representanter, og hvorvidt det skal være kjønnsbalanse i ledervervene.

Dette til tross for at kvinnene i organisasjonen har tatt et oppgjør med mannsdominansen i NRL over flere år.

Den nyvalgte nestlederen, Per Mathis Oskal, sier at han i teorien kunne trekt sitt kandidatur for å gi plass til en kvinnelig nestleder.

– Men, jeg valgte å stille til valg for å vise min takknemlighet for den tilliten som styret viste meg ved å foreslå meg, sier Oskal.

Han sier at NRL tar likestillingsarbeidet seriøst, men at det i den sammenheng ikke har noen betydning at nestlederen ikke er en kvinne.

Påtatt seg et ansvar

Ellinor Guttorm Utsi er den siste kvinnelige lederen i NRL. Hun tapte kampen om ledervervet for to år siden, men satt perioden som nestleder.

Nå velger hun å se situasjonen fra et utradisjonelt perspektiv.

– Dette kan være det beste som har skjedd likestillingsarbeidet i NRL, sier hun.

Guttorm Utsi utdyper sitt underfundige svar på følgende måte: – Nå avhenger likestillingsarbeidet helt og holdent av de mannlige lederne. Siden både leder og nestleder er mann, har styret påtatt seg et spesielt ansvar for å fremme likestillingen.

Hvis det nå viser seg at likestillingsarbeidet i NRL blir liggende etter, mener Guttorm Utsi at det er kun den mannsdominerte ledelsen som kan klandres for det.

– De har selv valgt å ikke dele lederansvaret med oss kvinner, og hvis de da ikke kan vise til resultater i likestilling, må vi få et reglement på plass som sikrer at posisjoner blir besatt av kvinner, sier Guttorm Utsi.

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK