Hopp til innhold

Stiller krav til mennene

– Hvis mennene i NRL ikke kan vise til resultater i likestillingsarbeidet, må vi begynne å kvotere kvinner til ledervervene. Det sier tidligere nestleder i reindriftsorganisasjonen, Ellinor Guttorm Utsi.

Ellinor Guttorm Utsi
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Debatten om likestilling i landets eneste reindriftsorganisasjon, nådde nye høyder da tradisjonen om kjønnsmessig foredeling av ledervervene ble brutt.

Tidligere har Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hatt både kvinnelig leder og nestleder.

På årets landsmøte ble Nils Henrik Sara valgt til leder . Nå har styret konstituert seg, og også nestlederen ble en mann.

Av ni styremedlemmer er det bare to kvinner.

Ingen retningslinjer

Sara sier at NRL ikke har retningslinjer på hvor stor andel av styret skal bestå av kvinnelige representanter, og hvorvidt det skal være kjønnsbalanse i ledervervene.

Dette til tross for at kvinnene i organisasjonen har tatt et oppgjør med mannsdominansen i NRL over flere år.

Den nyvalgte nestlederen, Per Mathis Oskal, sier at han i teorien kunne trekt sitt kandidatur for å gi plass til en kvinnelig nestleder.

– Men, jeg valgte å stille til valg for å vise min takknemlighet for den tilliten som styret viste meg ved å foreslå meg, sier Oskal.

Han sier at NRL tar likestillingsarbeidet seriøst, men at det i den sammenheng ikke har noen betydning at nestlederen ikke er en kvinne.

Påtatt seg et ansvar

Ellinor Guttorm Utsi er den siste kvinnelige lederen i NRL. Hun tapte kampen om ledervervet for to år siden, men satt perioden som nestleder.

Nå velger hun å se situasjonen fra et utradisjonelt perspektiv.

– Dette kan være det beste som har skjedd likestillingsarbeidet i NRL, sier hun.

Guttorm Utsi utdyper sitt underfundige svar på følgende måte: – Nå avhenger likestillingsarbeidet helt og holdent av de mannlige lederne. Siden både leder og nestleder er mann, har styret påtatt seg et spesielt ansvar for å fremme likestillingen.

Hvis det nå viser seg at likestillingsarbeidet i NRL blir liggende etter, mener Guttorm Utsi at det er kun den mannsdominerte ledelsen som kan klandres for det.

– De har selv valgt å ikke dele lederansvaret med oss kvinner, og hvis de da ikke kan vise til resultater i likestilling, må vi få et reglement på plass som sikrer at posisjoner blir besatt av kvinner, sier Guttorm Utsi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK