Statue av nordmann har skapt sinne – nå får den stå

Et flertall i Grønlands hovedstad sier de fortsatt vil ha statuen av misjonæren Hans Egede stående på sokkel i byen.

Statuen i Nuuk på Grønland av misjonspresten Hans Egede, tilgriset med rødmaling.

ØNSKET REVET: Flere ønsket å rive statuen av Hans Egede. De mener han symboliserer den siste enden av kolonivolden.

Foto: Christian Klindt Soelbeck / AP

I en avstemning som ble avsluttet tirsdag kveld, har 921 stemt for å beholde statuen av mannen som er kjent som Grønlands apostel. 600 vil rive ham ned fra sokkelen, ifølge den lokale kringkasteren KNR.

Til sammen deltok bare 6,5 prosent av de 23.000 som hadde mulighet til å stemme.

– Hans Egede og alt det han står for skal ikke hedres. Derfor synes jeg han burde bli flyttet, sier artisten Kimmernaq Kjeldsen, som stemte for å få statuen fjernet.

Den omstridte statuen står på toppen av Grønlands hovedstad Nuuk og skuer ut over fjorden.

Flere i den grønlandske befolkningen og sentrale politikere har tatt til ordet for å fjerne statuen av Egede.

Den dansk-norske presten Egede dro til Grønland fra Bergen i 1721, og ble den første misjonæren som prøvde å konvertere inuittene til kristendommen.

Misjonsarbeidet ble starten på en dansk-norsk kolonisering av Grønland.

  • Les mer om Egede:

– Symboliserer slutten av kolonivolden

Statuen har fått maling helt over seg, og noen skrev «decolonize» (avkoloniser) på minnesmerket over Egede.

Debatten om statuen – og mannen – har kommet i kjølvannet av lignende debatter og protester i blant annet USA.

Også tidligere har statuen vært utsatt for hærverk.

– Statuen står på en topp og nærmest holder vakt over Nuuk, noe som symboliserer slutten av kolonivolden, sa det grønlandske folketingsmedlemmet Aki-Matilda Høegh-Dam i juni.

Statuen på Nuuk er en kopi av statuen som står utenfor Marmorkirken i København. Også denne er blitt utsatt for hærverk.

Statuen av dansk-norske misjonæren Hans Egede har blitt tagget ned utenfor Marmorkirken i København

TAGGET: Også den originale statuen av Hans Egede, som står utenfor Marmorkirken i København, har fått skriften «decolonize» (avkoloniser) på minnesmerket.

Foto: LISELOTTE SABROE / AFP

Mener Egede ville grønlenderne godt

Hjemme i Norge er det ikke alle som er enig med personene som vil fjerne statuen.

Artist og forfatter Ola Bremnes har latt seg fascinere av historien om Egede og satt seg inn i livet til den norske misjonæren.

Bremnes mener historien til Egede inneholder flere opplysninger som ikke har kommet godt nok frem under diskusjonen om statuen.

– Det blir veldig vanskelig å dømme hva som var rett og galt, sett i fra vår tid, sier Bremnes.

Ola Bremnes

NYANSERT: Artist og forfatter Ola Bremnes har lest mye om den dansk-norske misjonæren. Han mener fremstillingen av Hans Egede ikke har blitt helt riktig fremstilt.

Foto: Kaja Bremnes

Han mener blant annet at Egede ville grønlenderne godt, hadde et godt forhold til de lokale og ønsket å lære de om kristendommen.

Fra dagbøkene tolker Bremnes at han var en person folk så opp til.

– Hvis han har blitt symbolet på en kolonist, så må de gjøre hva de vil med statuen. Det kan ikke jeg legge meg borti, men hvis du ser på historien er den mer nyansert, sier Bremnes til NRK.

Flere steder i verden krever folk at statuer fjernes. Nå vil også noen her i Norge at vi tar et oppgjør med noen av de vi har på sokkel.

Flere steder i verden krever folk at statuer fjernes. Nå vil også noen her i Norge at vi tar et oppgjør med noen av de vi har på sokkel.

– Viser en massiv opposisjon

Selv om flertallet av gårsdagens stemmer har stemt for at statuen skal bli værende, overrasker det at så mange stemte for at den skal bli fjernet.

– Avstemningen viser en massiv opposisjon, så selv om det ikke er flertall, er det en betydelig del som er imot. Det var større enn jeg forventet, sier Bo Albrechtsen, direktør for Det grønlandske huset i Aalborg til den danske kringkasteren DR.

Resultatet av avstemningen skal overlevers til kommunestyret, som behandler spørsmålet om Egedes fremtid 2. september.

Albrechtsen er fornøyd med den demokratiske prosessen som kommunen har vist, men sier at debatten nok kommer til å rase videre.

– Jeg tror ikke dette er siste gang noen går imot det. Det er en tendens i samfunnet at det er en motstand mot kolonisering generelt, sier Albrechtsen til kringkasteren.