Hopp til innhold

Vil fjerne statue av norsk misjonær på Grønland

Samme dag som Grønland feiret nasjonaldagen, ble statue av den norsk-danske misjonspresten Hans Egede påkastet rødmaling. Nå ønsker en politiker statuen fjernet.

Statuen i Nuuk på Grønland av misjonspresten Hans Egede, tilgriset med rødmaling.

– Statuen av Hans Egede i Nuuk står på et sentralt sted utenfor kirken og der har den stått i veldig lang tid, og for mange er dette en del av historien, sier professor Hans Jørgen Wallin Weihe.

Foto: Christian Klindt Soelbeck / Ritzau / AP / NTB Scanpix

– Statuen av Hans Egede i Nuuk står på et sentralt sted utenfor kirken og der har den stått i veldig lang tid, og for mange er dette en del av historien, sier professor Hans Jørgen Wallin Weihe.

Foto: Christian Klindt Soelbeck / Ritzau / AP / NTB Scanpix

Statuen av dansk-norske Hans Egede ble sist søndag påført rødmaling og fikk påskrevet ordene «avkoloniser».

– Hans Egede var en misjonær som gikk i spissen for koloniseringen av Grønland under en dansk konge. Statuen av Egede står på toppen av et fjell i Nuuk, og symboliserer til syvende og sist kolonial vold, sier parlamentsmedlem på Grønland, Aki-Mathilda Høegh-Dam til DR.

Presten Hans Egede dro til Grønland fra Bergen i 1721, og ble den første misjonæren som prøvde å konvertere inuittene til kristendommen.

Misjonsarbeidet ble starten på en dansk-norsk kolonisering av Grønland.

Kunstneren Aqqalu Berthelsen formidlet på sin Facebook-konto at budskapet fra dem som påførte malingen, er at det må bli slutt på å hylle kolonister.

Berthelsen sier til Vårt Land at de som ønsker å fjerne statuen kjenner et samhold med Black Lives Matter demonstrasjoner i flere land. Der statuer har blitt vandalisert eller ødelagt.

En 30-år gammel mann har blitt pågrepet for å ha kastet rødmaling på statuen, ifølge DR.

Ville spre sin tro

Hans Egede grunnla kolonien Godthaap, som i dag er kjent som hovedstaden Nuuk.

– Alle kolonistene er ute etter å bygge sine kolonivelde og ute etter å spre sin tro, forteller Hans Jørgen Wallin Weihe, professor i sosialt arbeid ved Høyskolen i Innlandet.

Det ble startet misjonsarbeid flere steder på den tiden.

Thomas von Westen startet med å kristne samene, mens Hans Egede startet på Grønland.

Danmark-Norge var en kolonimakt som hadde kolonier i Afrika, India og i andre ytre områder som på Grønland. De samiske områdene ble regnet på lik linje.

– Dette var ikke kristne land, men land med annen religion som man ønsket å få kristnet, sier Wallin Weihe.

Egedes prosjekter inkluderte også handel.

– Jeg tror vi må erkjenne at Hans Egede har preget Grønland. Han har vært viktig for at Grønland har utviklet seg til den strukturen den har i dag. Så kan vi like eller ikke like, sier han.

Han legger til at det all grunn til å problematisere Egede. Både han og andre misjonærer.

– De har virket inn ganske negativt i forhold til den tradisjonelle kulturen. De var imperialister. De trodde at deres egen kultur og egen tro var overlegen. Dette er faktum som vi må forholde oss til, sier han.

Statuen Hans Egede på Nuuk, etter å ha blitt tilgriset med maling.

I 1977, 2012 og i 2015 ble samme statue utsatt for tilsvarende hærverk. 

Foto: Hans Peter Kleemann / Reuters

Dødsstraff

Det kunne bli dødsstraff for å ikke ha den rette troen.

– Det ble brukt ganske hard lut for å få folk til å tro. Hekser ble brent på bål og du kunne bli halshugget for å ikke ha den rette troen, sier han.

Egede var negativ til den tradisjonelle kulturen på Grønland.

– Han var arrogant. Han ville utslette den tradisjonelle religionen som han ikke hadde noe respekt for.

Wallin Weihe tror det folk reagerer på i dag er at Hans Egede symboliserer en makt som har preget Grønland i flere generasjoner. Han tror de nå prøver å rive ned kolonimaktens symbolikk.

Men det er ikke alle som ser på Hans Egede som noe negativt.

– Mange på Grønland er sterkt troende og ser på Egede på mannen som kom med kristendommen, sier han.

Hans-Jørgen Wallin Weihe

– Vår rolle i dag er å erkjenne at vår historie har hatt negative sider, vi kan ikke endre historien, avslutter Wallin Weihe, sier professor Hans Jørgen Wallin Weihe.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

Kan ikke endre historien

Det er flere statuer i Norge som knyttes til historien som kan problematiseres.

– Jeg har ikke noe veldig sans for å rive ned gamle statuer, men jeg ser jo at for eksempel Ludvig Holberg og Christian Kvart kan problematiseres. Men det blir litt rart om vi skulle begynne å endre navnet på Kristiansand fordi vi nå ser sider ved denne kongemakten som absolutt er veldig negativt, sier han.

Men han synes vi bør erkjenne at vi har vært en del av imperialismen som har rammet mange urfolk. Både den samiske befolkningen og inuitt-befolkningen.

– Vi var en del av den undertrykkelsen. Den har fortsatt helt til vår tid. Det er mange strukturer som er lagt i den perioden som vi på en måte er bundet opp i. Som for eksempel hele bosettingsmønstre på Grønland. Det er nesten umulig å tenke at vi kan forandre på det nå, sier han.

Flere steder i verden krever folk at statuer fjernes. Nå vil også noen her i Norge at vi tar et oppgjør med noen av de vi har på sokkel.

Flere steder i verden krever folk at statuer fjernes.

SISTE NYTT

Siste nytt