Statuer av Kristoffer Columbus rives ned i USA

Kristoffer Columbus, mannen som har fått æren av å oppdage Amerika, har havnet i sentrum for vreden i USA. Statuer rives nå ned flere steder.

Statuen til Christofer Columbus ble revet ned i Minnesota

Statuen av Kristoffer Columbus i St. Paul i Minnesota er en av mange Columbus-statuer som de siste dagene har blitt revet ned.

Foto: Evan Frost / AP

Både i St. Paul i Minnesota og i Boston i Massachusetts har statuer av den italienske oppdageren og handelsmannen blitt revet ned fra sokkelen og ødelagt.

I St. Paul ble statuen dumpet i en innsjø. På plassen der den stod, ble det i stedet plassert en plakat med teksten: «Columbus representerer folkemord».

I Boston fikk en Columbus-statue hodet kappet av, opplyser politiet i byen. De sier de er informert om hærverket, at det blir etterforsket, men at ingen så langt er pågrepet.

Også i Richmond i Virginia ble en Columbus-statue tidligere denne uken revet ned, før den ble forsøkt tent på og dumpet i en innsjø.

Ved vannkanten ble det plassert en plakat hvor det står: «Du vil ikke bli savnet».

I Miami ble en statue med mannen sprayet ned med slagord.

Den kjente europeeren er blitt et symbol på tiden som innledet kolonialiseringen og slaveriet i det som i dag er USA.

Følgene av denne tiden er kjernen i uroen som preger det amerikanske samfunnet etter dødsfallet til Georg Floyd.

Statue med Kristoffer Columbus nedsprayet med maling i Miami.

En statue av Kristoffer Columbus ble sprayet ned i Miami.

Foto: Marco Bello / Reuters

Generalstatuer fjernes

Raseriet mot Columbus-statuene er en ny utvikling i den stadige pågående debatten rundt monumenter og statuer som hedrer generaler og andre som kjempet for sørstatene under den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet.

Sørstatene ønsket å løsrive seg fra USA og beholde muligheten til å holde afrikaner-amerikanere som slaver.

De siste årene har flere og flere byer og delstater fjernet symboler som representerer borgerkrigen og splittelsen, som fortsatt setter sine spor i det amerikanske samfunnet.

Andre steder tas de vekk med makt.

I Richmond i Virginia ble en statue av Jefferson Davis i går kveld amerikansk tid revet ned, rapporterer nyhetsbyrået AP.

Jefferson Davis var president for De konfødererte stater fra 1861 til 1865 og ledet kampen mot nordstatene under borgerkrigen. Virginia var en av statene som ønsket å løsrive seg, for å beholde slavesystemet.

I Portsmouth i delstaten ødela en gruppe demonstranter fire statuer, som var del av et større monument. Bystyret har frem til nå avslått anmodningen om å fjerne monumentet.

Statuene fikk hodene fjernet før de deretter ble tatt fra hverandre bit for bit.

Ifølge den lokale avisen The Virginia-Pilot ble et flagg som var heist på monumentet satt fyr på og brent. Demonstrantene skal ha jublet og danset da statuene ble demontert.

I Atlanta i Georgia har demonstranter krevd at en statue av John B. Gordon fjernes. Gordon var general i sørstatshæren under borgerkrigen.

Ber om statuer flyttes

I Kongressen ber Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, om at konfødererte statuer fjernes fra USAs kongressbygning i Washington, DC.

Nancy Pelosi mener statuene knyttes til borgerkrigen og slaveri.

– Disse statuene fremmer hat, ikke kulturarv, skriver hun på Twitter.

Laster Twitter-innhold

Også i et brev til komiteen som administrerer National Statuary Hall Collection, ber hun om at statuene blir fjernet umiddelbart.

Hver delstat får velge to statuer som skal stå i hallen.

Nancy Pelosi

Pelosi at landets historie aldri må glemmes, men hun tror ikke det er rett å hylle det statuene representerer.

Foto: Jonathan Ernst / Reuters

– Statuene bør legemliggjøre våre høye idealer som amerikanere, og gi uttrykk for hvem vi er og hvem vi ønsker å være som en nasjon, er noe av det hun formidler i brevet.

Det er ikke første gang Pelosi engasjerer seg for å få statuene i kongresshallen fjernet. I 2017 bad hun Paul Ryan, republikaneren som da var leder av Representantenes hus, om å gjøre det samme.

En høyreekstremist hadde med vilje kjørte bilen sin i en gruppe med antirasister under en demonstrasjon i Charlottesville i Virginia. En kvinne ble drept. Den antirasistiske demonstrasjonen ble arrangert som motsvar til en hvit makt-marsj i byen.

Statuer i kongresshallen i Washington DC.

Statuen av Jefferson Davis (2. fra venstre) var president for De konfødererte stater (sørstatene) i 1861–1865 og ledet kampen mot nordstatene under borgerkrigen.

Foto: Susan Walsh / AP

Statuer satt opp under borgerrettskampen

Demonstrasjonene kom som følge av en intens debatt om statuen av den berømte sørstatsgeneralen Robert E. Lee skulle fjernes eller ikke.

Nettstedet PunditFact gikk da gjennom når de såkalte sørstatsmonumentene rundt om i landet ble reist.

Nettstedet viste i en grafisk oversikt at flertallet kom fra 1880-årene og frem til 1920. Men at det også var et oppsving på 1950- og 1960-tallet. Det siste knyttes sammen med striden rundt raseskillelovene og borgerrettskampen.

Hensikten uansett tidsepoke var å vise en rangordning i samfunnet, ifølge forskere.

– På overflaten var monumentene en hedring av Konføderasjonen og deres helter. Men mange ble satt opp i en periode med raserelatert vold og sterk tro på anglosaksisk overlegenhet. At de ble plassert på offentlige plasser, i rettsbygninger og lignende hadde en klar hensikt: Å gi beskjeden «hvite menn styrer», forklarte historieprofessor Karen L. Cox ved Universitetet i Nord-Carolina den gangen.

I andre perioder hadde oppsetting av monumentene en mer idylliserende hensikt. Sørstatene stagnerte økonomisk mens nordstatene dro fra med industrialisering, og monumentene ble vitnesbyrd på en storslagen fortid.

Argumentene til mange som ønsker å beholde statuene og monumentene i det offentlige rom, har vært at de er en del av den amerikanske historien, uansett om man liker det eller ikke.

For den svarte befolkningen har monumentene stått som symbol på slaveri og underlegenhet.

Statue av Robert E. Lee i Charlottesville, Virginia.

I flere byer i Virginia har statuene av sørstatsgeneralen Robert E. Lee ført til mye uenighet. I Charlottesville havnet striden om fjerning eller ikke i retten.

Foto: Steve Helber / AP

Vil ikke endre navnet på militærbase

Også parker, plasser, gater og militære baser er oppkalt etter generaler og andre fremtredende personer fra borgerkrigstiden.

President Donald Trump uttalte i går at han ikke vil vurdere å gi nytt navn til militærbaser som er oppkalt etter generaler fra borgerkrigen. Dette selv om han tidligere i uken skal ha gitt uttrykk for å ville diskutere saken, skriver USA Today.

– Vår historie som verdens største nasjon skal ikke bli tuklet med. Respekter vårt militære, tvitret Trump.

Laster Twitter-innhold

Bilsportserie forbyr sørstatsflagg

De siste årene har det også vært en sterk debatt rundt bruken av det gamle sørstatsflagget.

Flere delstater har valgt å fire ned flagget for godt fra offentlige bygninger etter rasistiskmotiverte drap.

I går kunngjorde den amerikanske marinen at de forbyr at sørstatsflagget brukes om bord i deres skip eller andre av deres fasiliteter.

Også Nascar, som er USAs mest populære bilsportserie, bannlyser flagget fra alle sine løp og øvrige arrangementer.

Flagget som ble benyttet av sørstatene under den amerikanske borgerkrigen er i manges øyne et symbol på rasisme og slaveri, men det har vært populært blant mange tilhengere av Nascar.

Sørstatsflagget under NASCAR-løp.

Sørstatsflagget er stadig i bruk. Nå blir det forbudt vist under billøpene til Nascar.

Foto: Rob Carr / AP

Protester i andre land

Presset om å fjerne hyllester til kolonister øker også flere steder.

I Storbritannia har det også vært fokus på statuer som fjernes fordi de kobles til slavehandel.

Arrestasjonen av afroamerikanske George Floyd som døde etter å ha blitt arrestert av politiet, har opprørt hundretusener av mennesker.

Det har ført til demonstrasjoner mot politivold og rasisme. Både i USA og mange andre steder i verden – også i Norge.

SISTE NYTT

Siste nytt