Statsbudsjettet: Starter utredning av kompetansesenter om fornorskning

Klokken 10 onsdag la regjeringen frem statsbudsjettet for 2026.

Nesten 2 milliarder kroner – 1.979.731.000 kroner – foreslås det totalt til samiske formål, ifølge budsjettforslaget.

Av dette foreslås det 773 millioner kroner til Sametinget.

– Dette er for dårlig sett i lys av at Sannhets- og forsoningskommisjonen skulle følges opp i dette statsbudsjettet, sier parlamentarisk leder i NSR, Anne Henriette Nilut.

Nettopp oppfølgingen av kommisjonens rapport var en av nyhetene regjeringen selv frontet.

Se noen av tiltakene Regjeringen foreslår til samiske formål.

7 millioner kroner til å utrede

UiT Norges arktiske universitet får 7 millioner kroner til å utrede et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningen som rammet samer, kvener og skogfinner.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland mener at senteret er viktig for å formidle om, og lære av historien.

– Her har det foregått mye som veldig mange i Norge ikke kjenner godt nok til. Og det så vi jo også i rapporten fra kommisjonen, sier Aasland til NRK.

Statsråden viser til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kom med 1. juni 2023.

– Et slikt senter er en viktig del av forsoningsarbeidet, en viktig del for å komme videre, og så er det en av mange ting vi må jobbe med for å følge opp sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, sier Aasland.

Et samarbeidsprosjekt

Utredningen skal UiT gjøre i samarbeid med blant annet Nord universitet og Universitetet i Innlandet.

Det er flere kommuner som allerede har meldt sin interesse for å få et slikt kompetansesenter.

Regjeringen har også registrert det, men Aasland understreker at det ikke er avgjort hvor senteret skal ligge.

– Universitetet i Tromsø får i oppdrag å utrede hvordan og hvor et sånt senter skal etableres. Det er ikke bestemt ennå, men at det blir et senter og at det blir penger til det, det er nå bestemt, forteller Aasland.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet sier det er en tillitserklæring å få oppdraget.

Han presiserer at UiT ikke skal løse oppgavene alene.

– Gruppene av urfolk og minoriteter som er rammet av fornorskning, er representerte av mange kompetansemiljø, noen av dem er små og sårbare. I arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter blir det viktig å knytte miljøene sammen, slik at senteret bruker og styrker alle disse miljøene, sier han i en pressemelding.

Mer synlig

I november i fjor beklaget Stortinget uretten som ble gjort under fornorskingspolitikken.

Flere tiltak for å rette opp uretten ble også foreslått, og det er dette vedtaket som regjeringen nå skal følge opp med penger fra statsbudsjettet.

Knut Sivertsen er en av de som følger spent med på hva regjeringen har å komme med. Sammen med sin kone, Toril, har de i en årrekke kjempet for å få frem pitesamenes historie.

Han synes at etablering av kompetansesenteret er et bra tiltak.

– Det kan jeg tenke meg til at det kunne ha bidratt enormt. Og det har vært for enormt på sin plass, hvis det kunne ha blitt plassert i våre kommuner. Og jeg ser at det har vært en relativt overkommelig ting å bygge videre her. Nå er vi blitt så gamle og har dårlig helse nå også, men vi har ungdom som har sterkt fokus på det her.

Sivertsen mener at forsoninga ikke bare handler om penger, men at det også må til en holdningsendring.

– I mange tilfeller blir vi ikke møtt med respekt, for det vi er og gjør. Det går igjen i mange sammenhenger.

Prioriterer forsoning

I 2025 foreslo Støre regjeringen 1,7 milliarder kroner til samiske formål. Da ble ikke sannhet og forsoning nevnt med et eneste ord.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) forteller at forsoningsarbeidet er høyt prioritert.

– Dette har vært en viktig prioritering for vår regjering. Det er bærende for dette budsjettet at vi skal skape trygghet for folk, landet og norsk økonomi. Jeg mener at det at vi kommer videre i sannhets- og forsoningsarbeidet handler og om trygghet for de som kjenner på noe som har vært en vanskelig del av norsk historie, sier Skjæran.

Skjæran legger til at senteret er et av flere tiltak, og at de også vil prioritere kommunene.

– Vi fortsetter å arbeide med det som handler om språkutvikling. Vi har flere språk vi skal ta vare på, så her er det en stor oppgave. Men det å få etablert dette senteret for fornorsking og urett, tenker jeg er veldig viktig. Det er en av de store brikkene i puslespillet vi skal fortsette å legge fremover.

– Forventninger til Rødt, SV og MDG

Parlamentarisk leder i NSR mener imidlertid at kommisjonens arbeid må følges opp med reelle satsinger.

Anne Henriette Nilut viser hun til at Sametinget ikke får noen økning utover lønns- og prisvekst.

– Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsinger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, sier Nilut.

Hun sier hun har tro på at det nye Stortinget kan ha større ambisjoner enn Regjeringen viser i dette budsjettforslaget.

– Både Rødt, SV og MDG har vist at de forstår omfanget av skadene fra fornorskningen, og de har alle vist vilje til å sikre samiske satsinger. Dette er godt nytt og vi håper de kan finne sammen om krav i forhandlingene. Vi gleder oss til å ha møter med dem om de samiske behovene i ukene og årene fremover, sier Nilut.

– Vil ha reell økning

Siren Jensen i MDG sier til NRK at de gjerne vil snakke med NSR «for å bli klokere på det her».

– Det som er mest positivt i det forslaget er jo satsingen på et kompetansesenter, men ellers så registrerer vi at de ytterlige bevilgningene er veldig små.

– Vi vil jo ha en reell økning som et svar på Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport som kom i fjor, sier Jensen.

Også Rødts Mímir Kristjánsson mener det er viktig at kommisjonens anbefalinger følges opp.

– Vi se litt nøye på hva dette betyr og hva realiteten blir av det, sier han til NRK.

Samiske spørsmål kommer til å være viktige for Rødt i perioden som kommer, opplyser han.

– Og det første representantforslaget, og eneste vi har stilt hittil, handler jo om å stoppe elektrifiseringen av Melkøya og hindre kraftløftet i Finnmark, som kanskje er det aller viktigste planlagte bruddet på samiske rettigheter som er på trappene nå, sier Kristjánsson.

Han sier at det for Rødt er viktig at det ikke skjer nye menneskerettighetsbrudd som på Fosen.

– Vi har brukt veldig mye tid de siste fire årene på å ta kampen for samiske rettigheter, særlig opp mot kraftutbygging og nedbygging av natur. Det er det aller største nye forbrytelsene mot samenes urfolksrettigheter er nå for tida, sier han.

Samepolitisk talsperson i SV, Anne Lise Fredlund, sier de hadde ventet mer til oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– Dette var i realiteten ganske skuffende fra Arbeiderpartiet. Kommisjonen viste hvor mye arbeid som gjenstår for å rette opp i uretten som den norske staten har gjort mot samer og nasjonale minoriteter. Det arbeidet bør ikke avspises med så lite innsats som dette. sier hun.

– Godt utgangspunkt

På Sametinget er det mest fokus på at kongen og kronprinsen kommer for å åpne kommende fireårsperiode.

Sametingspresident Silje Karine Muotka sier det betyr mye for hele den samiske befolkningen at kongen kommer.

Om statsbudsjettet sier hun:

– Jeg syns det var et godt utgangspunkt.

Muotka tar til etterretning at regjeringa har tatt høyde for at det er 3,1 % lønns – og prisvekst.

– Det betyr masse for de samiske institusjonene og for Sametinget.

Presidenten verdsetter også økningen på 6 millioner kroner.

Hun er imidlertid tydelig på at det er behov for mer penger.

– Jeg har lyst til å understreke at det er store behov etter at vi fikk fremlagt Sannhets – og forsoningskommisjonens rapport, der det fremkommer at tusener av samer har mista sitt språk. I tillegg har vi et gjenreisningsarbeid for å sikre at vi kan ivareta språket og kulturen for fremtida.

Slik skal Regjeringen støtte samiske formål

Kutt

Men regjeringen kommer også med kutt til samisk helse.

Helse- og omsorgsdepartementet kutter i bevilgningene til undersøkelsen Saminor.

«Det vart løyvd 40,5 mill. kroner til Saminor 3 i saldert budsjett 2025. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 27 mill. kroner. Det blir foreslått 13,9 mill. kroner til Saminor 3 i 2026.», skriver departementet.

Penger til rovvilttiltak blir det også mindre av.

– Foreslått løyving er 51,7 mill. kroner, ein reduksjon på 20 mill. kroner. Posten er redusert med 10 mill. kroner som i 2025-budsjettet var sett av til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale og interkommunale skadefellingslag.