Hopp til innhold

Igangsetter utredning av egnede vindkraftområder

Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Det er samtidig behov for i noe større grad å styre hvor i landet vindkraften etableres.

Terje Søviknes
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Olje- og energidepartementet gir i dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land.

– Det skal bygges ut vindkraft i Norge også etter 2020. Ved å utpeke egnede områder for vindkraft, vil vi legge til rette for å utnytte de fantastiske vindressursene vi har her til lands samtidig som vi unngår utbygging i de mest konfliktfylte områdene.

Vindkraft bidrar positivt til verdiskaping og sysselsetting og det kan være store muligheter for vindkraft i Norge fremover. Vi har trolig de beste vindkraftresursene i hele Europa, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.

Finne de beste vindkraftlokalitetene

Oppdraget følger opp regjeringens energimelding som Stortinget behandlet sist sommer. Det skal utpekes større områder der det kan ligge til rette for utbygging, med utgangspunkt i vindressurser og eksisterende og planlagt nettkapasitet.

Dette skal så avstemmes mot viktige miljø- og samfunnshensyn. Formålet er å bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt når det søkes om konsesjon.

– Jeg mener dette er et godt tidspunkt for å ta grep innen vindkraftpolitikken vår. Vannkraften er bærebjelken i kraftforsyningen vår, men vindkraften vil også spille en viktig rolle framover.

Terje Søviknes - Olje- og energiminister

Vi har allerede sett stor teknologiutvikling og kostnadsreduksjon på dette området, sier Søviknes.

Innspill underveis

NVE skal innen utgangen av 2018 oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og peke ut større områder der det kan ligge til rette for utbygging.

Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med berørte etater, og har et nasjonalt perspektiv.

Vindkraftbransjen og ulike interessegrupper skal også gis mulighet til å komme med innspill underveis i arbeidet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK