Hopp til innhold

Ii leat šat ruhta divvut rádjeáiddiid: – golahedje buot boazolohkamii

Stáhtahálddašeaddji ii vuorut rádjeáiddiid divuhit go leat atnán olles 12 millijovnna kruvnnu bággolohkamii mannan dálvve.

Nils Johan Utsi - Ráisduottar Háldi rádjeáidi

DIVVUME RÁDJEÁIDDI: Skárfvákki boazosápmelaš Nils Johan Utsi oidno govas divodeame Ráisduottar Háldi boazoáiddi dahje ge rádjeáiddi.

Foto: Privat

– Oalle ártet go visot ruđa sáhttet ovtta boazolohkamii atnit, dat ii leat dohkálaš obanassiige. Ja go earát fertejit vel gillát dan geažil.

Nu dadjá Cohkolat ja Biertavári orohatjođiheaddji Nils Ole Triumf, geas lea geasseorohat davvi-Romssas.

Nils Ole Triumf

Cohkolaga orohatovdaolmmoš Nils Ole Triumfa mielas ii leat dohkálaš nu movt stáhtahálddašeaddji lea vuoruhan ruhtageavaheami.

Rádjeáidi mii guoská sin orohahkii lea sullii 4-5 miilla guhkkosaš.

– Ii leat buorre jus áidi ii leat ortnegis, go dat dahká stuora masttalmasaid. Norggabeale bohccot mannet suomabeallái ja suomabeale bohccot bohtet norggabeallái, dadjá son.

Son lasiha vel ahte rimsoáiddi geažil fertejit guođohit vel áideguora. Dasa golahit eanet boaldámuša fievrruide ja gártá lassi bargun orohahkii.

Dat lea ekonomalaš táhpa, iige leat buorre.

Ieža divuhan rádjeáiddi

Ránnjáorohagas leat ges ieža mearridan divvut rádjeáiddi.

– Mii leat ieža šaddan divvut áiddi go stáhtahálddašeaddji ii leat dahkat dan. Áidi lea fysalaččat stuoris, das leat alla stoalpput ja dan lea máilmme lossat divuhit.

Dan dadjá Skárfvákki orohatjođiheaddji Ole Ante Utsi.

Sin bealli rádjeáiddis lea sullii guokte miilla guhku. Álgá Ráisduottar Háldis ja joatká oarjjás guvlui.

Utsi muitala ahte sii dihtet sis leat bohccot mannan suomabeallái, muhto eai dieđe man galle. Ja suopmelaččat leat doaivumis maiddái ribahan bohccuid sin ellui, son lasiha vel.

Badjelmeare ruđa geavahan boazolohkamii

Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddji boazodoallodirektevra Sunna Marie Pentha duođašta badjelmeare ruhtageavaheami go bákkus lohke Lágesduoddara orohaga ealu giđasdálvve.

Sunna Marie Pentha

Boazodoallodirektevra duođašta badjelmeare ruhtageavaheami.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Baggolohkan šattai hui divrrasin. Mii manaimet badjel daid bušeahtaid mat ledje biddjon dasa, dadjá direktevra.

Danin ferte stáhtahálddašeaddji gokčat badjelmeare ruhtageavaheami ruđaiguin, mat rievtti mielde galge biddjot áidedivuheapmái.

– Mii fertiimet geavahit daid nuppi ruđaid maid stuoradiggi lei juolludan dan seamma oasis stáhtabušeahtas, čilge son.

Pentha muitala ahte sii ožžot juohke jagi ruđa divuhit áiddiid ja sii ledje dán jagi ožžon lagabui vihtta millijovnna kruvnnu stuoradikkis divuhan dihte áiddiid.

– Dárbu lohkat Lágesduoddara ealu

Lágesduoddara orohat ii nagodan doallat diimmájagi almmolaš boazolohkama áigemeari. Stáhtahálddašeaddji maŋidii áigemeari, muhto orohat ii nagodan lohkat áiggil.

Boazolohkan galgá dáhkkot jahkásaččat vai eiseválddiin lea vejolaš dárkkistit orohaga alimus mearriduvvon boazologu.

– Dat lei hui stuora dárbu lohkat dien orohaga go doppe han lei geavvan nu ahte ii lean sihkarvuohta man stuoris dat eallu lei, dadjá Pentha.

Lágesduoddara orohaga boazolohku lea leamaš badjelaš 10 000 bohcco, muhto dán jagi jáhkket sis lea badjelaš 15 000 bohcco.

Loga eambbo bággolohkama birra:

Brukt 12 millioner kroner på reintelling – nå truer Staten med å anmelde reineiere

Lohpida boahtte jagi divvut rádjeáiddi

Váikko dán jagi vuoruhuvvojedje ruđat Boazodoallodirektevrras lea plána divvugoahtit fas rádjeáiddiid.

– Mii divvut juohke jagi. Mii ráhkadat 5 jagi divvunplána ja min plánaid mielde čujuhit makkár ruđalaš dárbbut mis leat. Dalle lea stuoradikki duohken juolludit midjiide ruđa. Muhtun jagiid mii oažžut visot maid mii dárbbašit ja muhtun jagiid eat oaččo visot maid dárbbašit, dadjá Pentha.

Sii leat máŋga jagi čuoččuhan olu stuorát dárbbu go maid leat ožžon.

– Mii evttohit dárbbu mielde, muhto dat ii leat sihkar mii oažžut juolluduvvot ruđa nugo mii evttohit, loahpaha son.

Korte nyheter

  • Sametinget tar opp kampen mot elektrifisering

    I en felles pressemelding skriver Norske Samer Riksforbund (NSR), Senterpartiet (SP) og Johttisápmelaččaid Listu (JSL) at Sametinget har besluttet å ta opp kampen mot regjeringens vedtak om elektrifisering av Melkøya-anlegget med kraft fra land.

    De mener at vedtaket er i sterk konflikt med utviklingsmulighetene både i Finnmark og for samisk kultur og samfunn.

    – Det er en kamp for våre grunnleggende rettigheter. Det er verken kontroversielt eller unaturlig å vurdere slike skritt dersom man mener regjeringen har brutt sine forpliktelser.

    Det sier Beaska Niillas (NSR), som mener at de har en plikt til å forsvare samenes rettigheter.

    Sametinget har bedt regjeringen om å trekke tilbake vedtaket om elektrifisering av Melkøya-anlegget med kraft fra land og neber at det er et brudd på konsultasjonsforpliktelsene.

    – Dette vedtaket er gjort uten å vurdere alternative løsninger for CO2-reduksjon eller samfunnsøkonomiske konsekvenser, og det bryter med våre rettigheter til konsultasjon, sier Elisabeth Erke (SP).

    John Mathis Utsi (JSL) mener at de ikke har annen mulighet enn å be Sametingsrådet vurdere rettslige skritt for å bestride vedtaket.

    – Å ignorere våre rettigheter og konsultere oss via SMS to dager etter kunngjøringen er uakseptabelt. Vi må stå opp mot slike overtramp.

  • NAV: Buozalmasjávkan lassána psyhkalaš gillámušaid geažil

    Les på norsk.

    Ođđa logut NAV:as čájehit ahte doavttirdieđihuvvon jávkan psyhkalaš gillámušaid geažil lassánii vuosttáš oasis 2024:is. Erenoamážiid nuoraid gaskkas, 30 proseantta 25-29 jahkásaččaid jávkamis lea psyhkalaš gillámušaid geažil.

    – Buozalmasjávkan psyhkalaš gillámušaid geažil lea veahážiid mielde lassánan 2005 rájes, muhto daid maŋemus jagiid mii leat oaidnán stuora lassáneami. 2019:i rájes lea buozalmasjávkan psyhkalaš gillámušaiguin lassánan 44 proseanttain, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Dat lea maid diagnosajoavku mas buozalmasjávkan gaskamearálaččat bistá guhkimus, ja lassáneapmi olbmuin dain buozalmasjávkandiagnosain váikkuha danin buohcanjávkamii olu ja guhkes áigái.

    Finnmárkkus lea buozalmasjávkan 7,3 proseanta, mii lea nubbin alimus buozalmasjávkan riikkas, maŋŋel Østfolda. Romsa juogada goalmmát saji Nordlánddain.

    Muđui riikkas lea buozalmasjávkan 6,2 proseanta.

  • Nav: Sykefravær grunnet psykiske lidelser øker

    Nye tall fra Nav viser at legemeldte fravær med psykiske lidelser økte i første del av 2024. Spesielt blant de unge, hvor 30 prosent av fraværet til 25-29 åringene skyldes psykiske lidelser.

    – Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

    Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst gjennomsnittlig varighet, og økning i antall personer med disse sykefraværsdiagnosene påvirker derfor sykefraværet i lang tid og i stor grad.