Hopp til innhold

Stort statsbudsjett-dryss til tunnel- og skredsikring

Regjeringen foreslår mange millioner til å trygge tunneller, og skred- og flom-farlige områder. – Bra, for vi bor i Norges farligste kommune hva gjelder skred, sier ordfører.

Manndalen - Indre-Nordnes tunell

TRYGGERE TUNNEL: Regjeringen foreslår blant annet 85 millioner kroner ekstra til denne tunellen mellom Manndalen og Indre-Nordnes i Troms.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Svein Leiros

TILFREDS: Ordfører i Kåfjord kommune, Svein Leiros (Sp).

Foto: Privat

I regjeringens statsbudsjettforslag ønsker man å finansiere fullføring av de to tunnelprosjektene som er i gang mellom Indre-Nordnes og Skardalen, og gjennom Sørkjosfjellet i Troms fylke.

Dette betyr 395 millioner kroner til tunnelsikring. Det er Kåfjord-ordføreren fornøyd med.

– Når det gjelder Sørkjosfjellet så har Nord-Troms' regionråd hatt stort fokus på tunnel igjennom fjellet, sier Svein Leiros.

Sikrere veg

– Når vi nå får tunnelene ferdigstilt, vil det være med på å gi en bedre og sikrere trafikk igjennom områdene hvor tunnelene går.

Nå har vi fått en rassikker veg igjennom Kåfjord. Det er vi veldig takknemlig for, sier Leiros.

Indre-Nordnes – Skardalen-tunnellen åpnes etter planene i slutten av 2018.

– Vi bor i «Norges farligste kommune»

I statsbudsjettet foreslås det også 350 millioner kroner til skred- og flomsikring. Ordfører Leiros er glad for at man prioriterer det.

Han regner med at noen av disse midlene også går til å sikre de farlige områdene i hans kommune.

– For vi bor jo i Norges farligste kommune når det gjelder skred, sier Kåfjord-ordføreren.

Hør intervju med ordfører i Kåfjord, Svein Leiros:

Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros er glad for at Regjeringen foreslår ekstra penger til både tunnelarbeid i Nord-Troms og skredsikring.

Korte nyheter

  • Holmberg nammaduvvon dáidaga gudnedoaktárin

    Ohcejohkalaš dáiddár Niillas Holmberg (33) lea nammaduvvon Lappi universitehta dáidaga gudnedoaktárin, čállá Yle Sápmi.

    Gudnedoaktárin viháheapmi lea alimus fuomášupmi, maid universitehta sáhttá olbmui addit.

    Lappi universitehta háliida dainna čalmmustahttit olbmuid, geat leat leamaš mielde ovddideamen universitehta dutkan- ja oahpahusdoaimma, bargguineaset ovddidan riikkaidgaskasaš ovttasbarggu dahje dahkan dovddusin lappilaš kultur- dahje ealáhussuorggi.

    – Ii dákkárii olmmoš leat goassige ráhkkanan dahje vuordde dakkáriid. Illu ja gudni. Ii dás eará sáhte lohkat, illusa Holmberg.

    Niillas Holmberg
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Gonagas biddjui buohccivissui Malaysias

    Gonagas Harald (87) lea buohccán luomus Malaysias ja lea doppe biddjon buohccivissui, čállá gonagasviessu preassadieđáhusas.

    Sus lea infekšuvdna, muhto oažžu buori divššu sihke malaysialaš ja norgga dearvvasvuođabargiin.

    Gonagas lea priváhta máŧkis Malaysias.

    Su almmolaš kalenddara mielde su boahtte bargobeaivi lea njukčamánu gávccát beaivve. Dalle galggašii jođihit stáhtaráđi šloahtas.

  • Boazodoallofierpmádat elfápmoloktema vuostá

    Finnmárkku ja Davve-Romssa boazodoallit leat ásahan boazodoallofierpmádaga elfápmoloktema vuostá.

    – Dát lea fierpmádat daidda geat šaddet gillát ređđehusa elfápmo- ja industriijaloktema geažil, čuvge Per John Anti. Son lea okta dain gii lea fierpmádaga duogábealde.

    Borgemánu 8. beaivve jagis 2023 almmuhii ráđđehus áigomušaid lasihit elfápmo- ja industriijadoaimmaid Finnmárkkus. Muolkkuid elektrifiserema oktavuođas dárbbašuvvo eambbo elrávdnji guovllus.

    Samepolitihkkáriid bealis ledje garra reakšuvnnat áigomušaide. – Suorggahahtti, dajai sámediggeráđđelahttu Maja Kristine Jåma.

    – Dál leat 24 bieggaindustriijaprošeavtta boazodoalloguovlluin, maid mii dovdat. Šaddá roassun boazodollui jus oktage dáin čađahuvvo, váruha Anti.

    Duorastaga ja bearjadaga lágida Sámediggi boazodoalloseminára Álttás. Fáddán lea sisabahkkemat boazodoalloeatnamiin, ja mo dáid eastadit vai buoremusat gáhttešii boazoguohtumiid.

    Les på norsk

    Per John Anti
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK