Spøkelseshistoriene er en del av vår kulturarv

Historier om spøkelser, troll, draug og andre forunderligheter er en del av vår kulturarv, sier forfatter og spøkelseshistoriesamler som er i ferd med å gi ut sin sjette bok om temaet.

Er ikke draugen så farlig lenger? Ill.: Theodor Kittelsen

Er ikke draugen så farlig lenger der han kommer seilende i en halv båt? Ill.: Theodor Kittelsen

– Det er jo ikke noen som tror på draugen nå. Den er fortsatt en del av vår kulturskatt, men er på en måte tilbakevist fordi settingen har blitt noe annet. Det har blant andre noe med teknologi å gjøre. Båtene til fiskerne har blitt så mye større. På begynnelsen av 1900-tallet satt nordnorske fiskere i småbåter. Da fryktet de å drukne. Og draugen ble et symbol på denne form for død. Men i dag.... Hvem er redd for draugen når man står på tredje dekk på en stor hurtigrute i dag, og ser en liten draug i en halv båt komme seilende forbi?

Kulturarv

Historiesamler og forfatter Roald Larsen er opptatt av historier om draug, spøkelser, merkelige hendelser og forunderligheter. Og han er redd for at moderne teknologi skal ta vekk en del av det han kaller for vår kulturarv.

– Slike historier er en del av kulturarven vår, og de forteller jo også hvem vi er. I tillegg er jo slike historier til nytte i mange fag i skolen. Bakgrunnen til at jeg samler slike historier er nok at jeg hørte mange slike historier under oppveksten.

Lim mellom generasjoner

Roald Larsen prøver ikke å tolke noen av historiene. Men han er en del av den rike fortellertradisjonen som er blant folk, særlig i Nord-Norge. Det var nok også derfor han satte i gang arbeidet med å samle inn historier om sagn og merkelige hendelser. Resultatet av dette er seks bøker.

Forfatter Roald Larsen er aktuell med sin sjette om spøkelseshistorier, sagn og forunderligheter.

Forfatter Roald Larsen er aktuell med sin sjette om spøkelseshistorier, sagn og forunderligheter.

Foto: Privat

– Jeg startet med arbeidet i 1998. Jeg jobbet da ved lærerutdanninga i Tromsø, og jobbet med datidens læreplan L97. Den læreplanen pekte på viktigheten med kulturarv, og påpekte at forbindelsesleddet mellom generasjonene var for dårlig. Fortellinger som den eldre generasjon var i besittelse av, og som de kunne fortelle videre, var ikke tilstede lenger. Men man så en mulighet at det kunne bli et slags lim mellom generasjonene. Så det er faglig grunnlag, men også et møte med min identitet, og min barndom.

Samiske historier

Roald larsen har samlet inn fortellinger om draug, spøkelser og gjenferd, og selvsagt er det samiske historier i dette, både av og med samer.

– Møte mellom naturvetter, møte med gjengangere, spådomskunster, varsler om død og andre typer varsler. Mysterier, hus som det spøker i. Det er hele tiden samiske historier i alle bøkene.

Skole-spøkelset

Selv om Roald larsen er fra Nord-Troms, har han også fått med seg historier fra andre områder i Sápmi. Han er nå klar med sin sjette bok "Skrømt i skrift". Der er også historier fra Salten og Ofoten-området som den om stalloen i Musken i Tysfjord.

– Det var om en lærer som bodde der. Og når hun var alene på skolen hørte hun lyder i gangen. Og da ser hun en liten mann som kommer ruslende. Hun stusser jo på det. Men det er akkurat som om denne figuren hører til der. Over helga kommer hun i snakk med bygdefolket, og da kommer det fram at denne stalloen bor i en rå kjeller under skolebygget. Han pleier jo å låne petromaksen av og til. For den forsvant jo den gangen også. Og bygdefolket reagerte ikke spesielt på den hendelsen.

Oppblomstring

Larsen håper med det at hans arbeid er til både nytte og gavn, og i både kontrast og konkurranse med andre medier som film, spill, nettbrett og mobiltelefon.

– Det gjør oss både til litt rikere, og litt klokere mennesker.

– Har vi behov for å oppleve noe sånt som dette, og å høre om sånt?

– Det er en solid tidtrøyte. Her nord har vi jo mørketid, og da er det særlig oppblomstring av slike historier og interesse for det. Selv om vi er moderne ellers, har vi fortsatt interesse for slike historier.

– Det som fasinerer oss er fortellinger som vi ikke kan tilbakevise med for eksempel vitenskapen. Da vi fikk flymaskinen, kunne man fly over de østnorske skoger. Da skjønte man at det som Asbjørnsen & Moe har fortalt, at det ikke fantes troll der. Og draugen, som jo er en figur i Nord-Norge mange trodde på og hadde et forhold til. Da båttypene ble større, virket ikke draugen så truende lengre.

– Det som menneskene ikke har kontroll over er attraktivt, og det har man interesse for. Fortellinger om draugen har vi nå som en del av vår kulturskatt.