Hopp til innhold

Alle husker at hun ropte på «Dielku» – nå vil hun tale på Sametinget

Hun var lillesøstra til helten «Áigin» i storfilmen «Veiviseren» fra 1987. I det virkelige livet i dag ønsker Inger Elin Utsi seg en plass på Sametinget.

Inger Elin Utsi i filmen "Veiviseren"

Som 11-åring spilte Inger Elin Utsi lillesøstra til «Áigin» i filmen «Veiviseren».

Foto: Fra filmen Veiviseren

Kommunikasjonsrådgiver Inger Elin Utsi ved Høgskolen i Finnmark

Inger Elin Utsi er kommunikasjonsrådgiver ved Høgskolen i Finnmark.

Foto: Marit Helene Eira

– Veldig mange husker fortsatt den lille jenta som ropte på hunden sin «Dielku», forteller 37-åringen til NRK.

Onsdag ble Utsi nominert på andre plass på sametingsvalglista til Norske Samers Riksforbund (NSR) i Nordre valgkrets.

– Samiske filmer må styrkes

På grunn av de grusomme tsjudene forsvant «oabbá» ned under isen i «Veiviseren» tidlig i filmen.

Også i Nils Gaups andre samiske film - «Kautokeino-opprøret» hadde hun en rolle.

– For meg personlig har «Veiviseren» vært en fantastisk mulighet til å være med å vise den samiske kulturen, sier hun til NRK.

Utsi som opprinnelig er fra Kautokeino, men bor og arbeider i Alta, trekker fram «Hjerterått» på NRK1 i vinter som et eksempel på hvor viktig levende bilder er.

Bilde

I filmen Kautokeino-opprøret hadde Inger Elin Utsi en rolle.

Foto: Sandrew Metronome

– Jeg har møtt så mange barn som har fått et nært forhold til det samiske gjennom levende bilder. Vi trenger de filmene for å fortelle de samiske historiene. Det er så mange som har blitt berørt av de disse filmene. Derfor er dette et område som jeg er særlig opptatt av å styrke, sier hun.

Kultur og språk

Inger Elin Utsi sier hun vil være med på å løfte det samiske i Nordre valgkrets. Hennes hjertesaker er språk og kultur.

– Jeg ser at det er behov for arenaer, enten på barnehage, skole eller fritid – der det samiske er en selvfølge – noe helt vanlig, sier hun.

Hun mener litteratur, musikk og film og samiske medier er viktige formidlingskanaler for kulturen.

– Det handler til syvende om eksistens og framtid, sier Utsi.

Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver på Høgskolen i Finnmark.

– Tøff kamp

Silje Karine Muotka ble nominert på første plass. Hun ble valgt inn på Sametinget i 2009. 38-åringen var leder i NSR fra 2006 til 2008.

Om kollegaen fra Høgskolen i Finnmark sier Muotka:

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka ble valgt inn på Sametinget i 2009.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Jeg er veldig fornøyd med å få en så dyktig og arbeidsom og kjent makker på andre plass. Hun har mange ferdigheter, en knallsterk kulturarbeider med spissede kommunikasjonsferdigheter.

Muotka mener det er viktig å satse på at det samiske blir mer synlig i valgkretsen.

– Jeg ser at det trengs en styrking av kulturfeltet. Det handler konkret om opplæringen, flere samiske møteplasser og mer kurs og kultur, sier hun.

Nordre valgkrets har fem mandater til Sametinget.

– Det blir tøffere kamp om mandatene, sier Silje Karine Muotka.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.