Hopp til innhold

Alle husker at hun ropte på «Dielku» – nå vil hun tale på Sametinget

Hun var lillesøstra til helten «Áigin» i storfilmen «Veiviseren» fra 1987. I det virkelige livet i dag ønsker Inger Elin Utsi seg en plass på Sametinget.

Inger Elin Utsi i filmen "Veiviseren"

Som 11-åring spilte Inger Elin Utsi lillesøstra til «Áigin» i filmen «Veiviseren».

Foto: Fra filmen Veiviseren

Kommunikasjonsrådgiver Inger Elin Utsi ved Høgskolen i Finnmark

Inger Elin Utsi er kommunikasjonsrådgiver ved Høgskolen i Finnmark.

Foto: Marit Helene Eira

– Veldig mange husker fortsatt den lille jenta som ropte på hunden sin «Dielku», forteller 37-åringen til NRK.

Onsdag ble Utsi nominert på andre plass på sametingsvalglista til Norske Samers Riksforbund (NSR) i Nordre valgkrets.

– Samiske filmer må styrkes

På grunn av de grusomme tsjudene forsvant «oabbá» ned under isen i «Veiviseren» tidlig i filmen.

Også i Nils Gaups andre samiske film - «Kautokeino-opprøret» hadde hun en rolle.

– For meg personlig har «Veiviseren» vært en fantastisk mulighet til å være med å vise den samiske kulturen, sier hun til NRK.

Utsi som opprinnelig er fra Kautokeino, men bor og arbeider i Alta, trekker fram «Hjerterått» på NRK1 i vinter som et eksempel på hvor viktig levende bilder er.

Bilde

I filmen Kautokeino-opprøret hadde Inger Elin Utsi en rolle.

Foto: Sandrew Metronome

– Jeg har møtt så mange barn som har fått et nært forhold til det samiske gjennom levende bilder. Vi trenger de filmene for å fortelle de samiske historiene. Det er så mange som har blitt berørt av de disse filmene. Derfor er dette et område som jeg er særlig opptatt av å styrke, sier hun.

Kultur og språk

Inger Elin Utsi sier hun vil være med på å løfte det samiske i Nordre valgkrets. Hennes hjertesaker er språk og kultur.

– Jeg ser at det er behov for arenaer, enten på barnehage, skole eller fritid – der det samiske er en selvfølge – noe helt vanlig, sier hun.

Hun mener litteratur, musikk og film og samiske medier er viktige formidlingskanaler for kulturen.

– Det handler til syvende om eksistens og framtid, sier Utsi.

Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver på Høgskolen i Finnmark.

– Tøff kamp

Silje Karine Muotka ble nominert på første plass. Hun ble valgt inn på Sametinget i 2009. 38-åringen var leder i NSR fra 2006 til 2008.

Om kollegaen fra Høgskolen i Finnmark sier Muotka:

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka ble valgt inn på Sametinget i 2009.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Jeg er veldig fornøyd med å få en så dyktig og arbeidsom og kjent makker på andre plass. Hun har mange ferdigheter, en knallsterk kulturarbeider med spissede kommunikasjonsferdigheter.

Muotka mener det er viktig å satse på at det samiske blir mer synlig i valgkretsen.

– Jeg ser at det trengs en styrking av kulturfeltet. Det handler konkret om opplæringen, flere samiske møteplasser og mer kurs og kultur, sier hun.

Nordre valgkrets har fem mandater til Sametinget.

– Det blir tøffere kamp om mandatene, sier Silje Karine Muotka.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.