160 år siden Kautokeino-opprøret

Etterkommerne etter Aslak Hætta mener filmen om Kautokeino-opprøret gjorde livet lettere.

Bilde

Kirsten Berit Utsi.

Foto: Liv Iinger Somby / NRK

– Nå blir vi ikke lenger kalt «morderslekt», sier Kirsten Berit Utsi (62).

Hun er yngste oldebarn av Aslak Jakobsen Hætta, som for 160 år siden ledet det som i ettertid blir betegnet som Kautokeino-opprøret.

8. november 1852 er et mørkt kapittel i norsk og samisk historie.

De historiske urolighetene i Kautokeino medførte drap på lensmann og handelsmann.

Lensmannen og handelsmannen ble drept. Presten mishandlet. Bygninger plyndret og brent ned.

Livet har blitt lettere

Kirsten Berit Utsi oldefar Aslak Jacobsen Hætta og Mons Somby ble henrettet ved halshugging.

– Det vonde - det man har fortrengt i alle år . har begynt å løsne, og livet har blitt lettere. I dag tenker jeg ikke slik som jeg gjorde før, sier hun.

Gjennom hele livet har Utsi og hennes barn fått høre at de tilhører «morderslekt». Å snakke om Kautokeino-opprøret eller selv noe annet som knytter seg til vold, har vært tabu.

Små samfunn og slektas store betydning i det samiske samfunnet gjorde fortiden tyngre å bære.

Men noe endret seg da Nils Gaups storfilm kom i 2008.

Sprukket verkebyll

– Det var så fælt. Tidligere var det slik at det knøt seg i brystet hvis et drap ble omtalt på TV-nyhetene. I dag er tar man seg ikke nær ved å diskutere det som skjer i verden. Før skulle man tie, nå kan man snakke.

Forskning på opprøret, begravelsen av hodeskaller i Kåfjord utenfor Alta og filmatisering til 52 millioner kroner har gjort tilværelsen lysere.

– Jeg må si at det var veldig fint at det ble skrevet doktoravhandling, at hodeskallene ble begravd og at filmen kom, sier Kirsten Berit Utsi.

– De eldste har lidd mest, sier Inger Elin Utsi, Kirsten Berits datter.

37-åringen spilte selv en rolle i Nils Gaups film, og har holdt foredrag i det norske samfunnet, inspirert av hennes bestemor som Utsi syntes fortalte barnebarna historien om tragedien på en innsikstfull måte.

Arv

– For meg har rollen i spillefilmen og det å holde foredrag vært å videreføre bestemors arv, sier Inger Elin Utsi.

– Fremdeles opplever jeg at mange yngre i det norske samfunnet har vanskelig for å tro at dette virkelig har skjedd i Norge.

Inger Elin Utsi mener opprøret handler mer om et urfolks møte med storsamfunnet enn hennes forfedre og de andre som deltok personlig.

– Man er jo stolt av sitt opphav og å være same. Det som lå bak opprøret er et resultat av veldig sterk fornorskning. Det er noe som jeg bærer med meg og tar med videre. Jeg tror fremdeles samfunnet i Norge har et stort behov for kunnskap om samene, sier hun.

Guovdageaidnu betyr midtveis. På norsk ble det hetende Kautokeino. Her hadde samene full råderett, men etter hvert som riksgrensene ble fastsatt kom den norske øvrigheten inn med full tyngde.

Hjertelige salmer

Utover på 1800-tallet ankom også handelsmennen til vidda, og med dem fulgte brennevinet.

Fra omkring midten av 1850-tallet ble det utformet en minoritetspolitikk overfor samer og kvener som hadde assimilering som siktemål - parallelt oppsto en religiøs vekkelse blant samene.

I dag er Bjarne Gustad sogneprest i samekommunen Kautokeino. Salmene han og menigheten ofte framfører i kirka er skrevet av opprørerne i fengsel på slutten av 1800-tallet.

Hvis jeg skal si noe om opprøret i dag vil jeg si at det har resultert i fantastiske salmer

Bjarne Gustad, sogneprest i Kautokeino

– Hvis jeg skal si noe om Kautokeino-opprøret i dag vil jeg si at det har resultert i fantastiske salmer og en hel bibel til like med apokryfer, sier sognepresten.

Han refererer til Lars Jacobsen Hætta, broren til Aslak, som allerede i tukthuset i Christiania gikk i gang med det sognepresten kaller et banebrytende arbeid på nordsamisk grunn.

– Salmene som han har skrevet er rett og slett veldig gode, hvis jeg skal si det fra hjertet. Bibelen, som ble laget i samarbeid med presten Friis under gjentatte besøk, vitner om en stor språkbegavelse. Om ikke opprøret var godt for noe annet, var dette en bieffekt.

Føles nærme

I dag regnes Kautokeino-opprøret med sin voldelige natur som utypisk for samisk kultur. Men det er lagt fra noe fjernt minne her midt på Finnmarksvidda.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Klemet Erland Hætta.

Foto: Åse Pulk/NRK

Det er 160 år siden 8. november 1852 i dag, og det er noen år siden, sier ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino.

– Samtidig føles det ikke som det er så lenge siden, fortsetter han.

Ordføreren mener de senere års fokus har økt bevisstheten blant innbyggerne i samekommunen om dramaet som utspant seg, og at det fremdeles kan oppleves som relevant for situasjonen for den samiske befolkningen.

– Enkelte oppfordrer myndighetspersoner i dag til å se filmen om Kautokeino-opprøret slik at de kan få innblikk i hva slags overgrep staten har begått overfor samer opp gjennom historien.

Korte nyheter

  • Muotka dáhttu gaikut bieggajorriid

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR) geavahii stuorra oasi sátnevuorustis hállat Fovsen njaarke bieggajorriid birra go ovddidii sámediggeráđi doaibmačilgehusa. – Industriijarusttet ferte gaikkoduvvot ja guovlu ferte fas ođđasit gilvojuvvot, deattuha Muotka. Son gáibida maid, ahte Stáhta ferte šállošit Fovsen-Njaarkii, geat leat vásihan olmmošvuoigatvuođarihkkuma.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Liv Inger Somby / Sametinget
  • Ođđa koronanjuolggadusat bohtet

    Juohke goalmmát norgalaš oaivvilda ahte koronaeastadandoaimmat maid ráđđehus lea álggahan eai leat doarvái, nu čájeha iskkan maid NRK lea čađahan. Otne čavgejit fas njuolggadusaid, nu dadjá Dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol.Diibmu 19.00 de lea preassakonferansa. Loga eanet dá.

    Ingvild Kjerkol (Ap)
    Foto: Trond Stenersen
  • Sámedikki dievasčoahkkin Álttás

    Odne álgá Sámedikki dievasčoahkkin, mii dán vuoru dollo Álttás. Stuorra áššit leat sámediggeráđi doaibmadieđáhus, dieđáhus Stuorradiggái Sámi giella, kultuvra ja servodateallin - Ealli sámi báikkálaš servodagaid ealáhusvuođđu ja Sámedikki strategiijat sámi mánáidgárdefálaldaga várás 2021 - 2025. Čoahkkin loahpahuvvo bearjadaga.

    Sámediggi - Sametinget i Alta
    Foto: Mona Solbakk / NRK