Hopp til innhold

Tidligere praktikant: - Har ikke angret på det

– Søk, sier de tidligere praktikantene til ungdom som teller på knappene om de skal satse på medieutdannelse og søke seg inn som praktikanter hos NRK Sápmi. Søknadsfristen nærmer seg.

Praktikantenes rekrutteringsvideo.

De tidligere praktikantene Linn Kristin Bær og Linn Margrete Påve på oppdrag etter endt praktikantperiode. Nå gis stafettpinnen videre til andre.

Det er større behov for meg i samisk media enn i norske medier.

Linn Kristin Bær

De har vært både bak kamera og foran kamera. De har laget radiosaker og skrevet nettartikler. Nå er de ferdige med sin halvårige opplæring, de fire praktikantene som har fulgt opplæringen ved NRK Sápmi siden september i fjor.

Har man ideer, så får man grønt lys til å lage sakene.

Linn Margrete Påve

Nå gis stafettpinnen videre med søknadsfrist mandag 31. mars.

Blitt tøffere

Maria Therese Oskal

Maria Therese Oskal er sikker på at medieyrket er hennes fremtid.

Foto: Berit Nystad / NRK Sápmi

– Det er litt rart å være ferdig, sier Maria Therese Oskal fra Alta og Kautokeino. Hun og to tidligere praktikanter jobber nå som reportere, i kortere eller lengre perioder frem til studiestart i høst.


– Halvåret har vært artig og spennende. Jeg er blitt mye tøffere. Kameraene som i begynnelsen virket skumle, er slett ikke skumle - jeg er blitt vant til dem, sier hun Maria Therese.

Idé, lag sak

– Det hadde vært fint med flere saker fra Porsanger, sier Igeldas-jenta Linn Margrete Påve. Hun lover å gjøre hva hun kan for å profilere det samiske miljøet i hjemkommunen den tida hun nå jobber som reporter. Og det skulle ikke være så vanskelig, mener hun.

– Har man ideer, så får man grønt lys til å lage sakene, sier Linn Margrete. Og om det blir flere journalister fra Porsanger, blir det flere saker derfra, det er hun sikker på.

Hun kan fort bli en av dem, for hun ønsker å ta videre utdanning innen media.

Halvåret har vært artig og spennende. Jeg er blitt mye tøffere. Kameraene som i begynnelsen virket skumle, er slett ikke skumle.

Marie Therese Oskal

Trives best bak kamera

Linn Kristin Bær fra Karasjok trives best bak kamera, det er blitt enda klarere for henne i praktikantperioden. Hun har alltid likt å fotografere og kommer til å søke medieutdanning med vekt på dette.

– Det er større behov for meg i samisk media enn i norske medier. Jeg er ikke noe bymenneske, Alta kan allerede bli for stort. Kunne ikke tenke meg å jobbe i byer som Tromsø heller. Dessuten trives jeg i NRK Sápmi, sier hun.

Jeg anser journalistyrket som like viktig som læreryrket for å nå ut til folk med språket.

Vaino Rensberg
Vaino Rensberg

Vaino Rensberg mener journalistyrket er like viktig for det sørsamiske språket som læreryrket.

Foto: Berit Nystad / NRK Sápmi

– Journalistyrket viktig for sørsamisk

Sørsamejenta Vaino Rensberg fra Røros som ble ferdig som praktikant i fjor, tar nå journalistutdanning i Bodø.

Hun ønsker at flere samiske ungdommer griper denne muligheten som NRK Sápmi tilbyr.

Hun er klar over at det er stor etterspørsel etter folk som kan sørsamisk, men som hun sier – jeg anser journalistyrket som like viktig som læreryrket for å nå ut til folk med språket.

– Søk

Til ungdommer som vurderer å søke seg inn som praktikant, sier Marie Therese Oskal – gjør det!

Hun har ikke angret på at hun gjorde det og kommer til å satse på videre utdanning innen media.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK