Hopp til innhold

Kvotekrig på Island

Stortinget i Norge skal snart ta stilling til om de skal tillate fiskere å kjøpe fiskekvoter fra hverandre, som på Island.

Birkir Einarsson
Foto: Johs Kalvemo/NRK

Fiskere i hele Nord-Norge tror at regjeringens forslag om fiskekvoter vil få gjennomslag, selv om de med minste kvoter på Island er misfornøyd.  

En femtedel av kvoten

Isafjorđur er en av småstedene på Island hvor de fleste lever av havfiske, og her merker de at kjøp og salg av fiskekvoter har ført til problemer for de minste båtene. De minste fiskebåtene har i dag en femtedel av den totale fiskekvoten på Island.

- Fiskekvotene blir i dag kontrolert av none få, og det er de store innen fiskerinæringen på Island, som har kontroll over det meste av fiskekvotene. Det sier fisker Birkir Einarsson , som NRK Sámi Radio møter på Isafjorđur.

Lite på små steder

Fisker Birkir Einarsson sier at fiskere med de minste kvotene, ikke er fornøyd med ordningen de har på Island. -De store får større kvoter, og de små mister eller må selge sine fiskekvoter, sier en bekymret Birkir Einarsson.  

Fiske er øya Isafjorđurs gull, mener Einarsson.

Ser forskjeller

På Island ser de nå resultater av regjeringens fiskeripolitikk, og omsettelige fiskekvoter. Kjøp og salg av fiskekvoter går ut over de små fiskerisamfunnene.

- Flere steder er preget av dette og man ser at flere småsamfunn kan bli lagt øde, sier fiskeren Birkir Einarsson.

-Jobber med problemet

 

 

Einar Hreinsson
Foto: NRK Sámi Radio

Myndighetene på Island ser problemet, og jobber for at fiskerisamfunn må få en samlet og større fiskekvote.

-Vi ser allerede i dag at kvoteordningene kan ha slått ut på en feil måte, det må vi bare innrømme. Det sier den Islandske fiskeriministeren Einar Kristinn Gudfinnson til Sámi Radio. Fiskeriministeren har noen løsninger som de mener kan hjelpe.

-Det eneste vi kan hjelpe med i dag, er å gi fem prosent av fiskekvotene til de som har det største behovet for det, sier Einar Kristinn Gudfinnson. 

Aksjoner i Norge

Sist helg ble en tverrpolitisk folkeasjon stiftet i Tromsø, som krever at regjeringen i Norge, trekker tilbake forslaget om kjøp og salg av fiskekvoter for fartøy under 15 meter. "Levandes kyst", som akjsonen heter, forventer at regjeringen også anerkjenner kystfolkets og urbefolkningens rett til ressurssene i havet. En av de som deltok på møtet, var leder i Norske Samers Riksforbund, Silja Muotka.   

 

Korte nyheter

  • UiT gávdnan veahki resistássa bakteriaid vuostá

    Árktalaš universiteahta UiT dutkanjoavku lea gávdnan unna bás virusiid mat sáhttet leat dehálaččat virusiid vuostá mat leat resistánssa antibiohtaidde. Dát virusat dahjege bakteriofagat borret bakteraid mat dagahit guliid buohccin. Dáid bakteriofagaid ii leat vel lohpi geavahit infekšuvnnaid dikšumiid vuostá guliide, ealliide dahje olbmuide. Muhto sáhttá leat áigeguovdil geavahit daid luosaid boahkuhemiide, čállá universiteahta neahttasiiddus.

    Bakteriofager i grønt som går til angrep på bakteriene i blått.
    Foto: Universitet i Jyväskylä / Mika Leppänen
  • Olles servodat morrašis

    –Dát čuohcá sidjiide buohkaide, dadjá Deanu gieldda sátnejođiheaddji Helga Pedersen maŋŋá go nuorra almmái duššai biilalihkohisvuođas Deanus duorastat čuovganeapmái. Lihkohisvuođabiillas lei maiddái nuorra nissonolmmoš fárus ja son sáddejuvvui buohccevissui. Su dili eai jáhke hedjonit ja sus ii leat heakkavárra. Sátnejođiheaddji Helga Pedersen dadjá, ahte jurdagat leatge dál lagamuččaid luhtte.

  • Almmái gávdnon duššan

    Badjel 60-jahkásaš almmái lea gávdnon jápmán ikte eahkedis Romssas Sáččás maŋŋá go lea gahččan Grypetippen-váris vulos. Lihkohisvuohta dáhpáhuvai ceakko duottareatnamis gos lei ain muohta. Bolesa dieđuid mielde olmmoš, gii albmáin lei vánddardan oasi mátkkis dat dieđihi ahte lei oaidnán albmá gahččamin vulos.