Hopp til innhold

Slede-produsent mener han blir forskjellsbehandlet

Aslak John Einar Hansen hevder han blir hindret i samisk næringsutøvelse. Kautokeinomannen får ikke kjøre med snøskuter og ATV dit han ønsker.

Slede

Det er slike sleder kautokeinomannen produserer.

Foto: Privat

– Intensjonen med motorferdselsloven er ikke å hindre samisk næringsutøvelse, skriver Hansen i en klage til fylkesmannen i Finnmark.

45-åringen driver firmaet Kauto Sleder. Her produserer han sleder til reinkjøring og snøskuterkjøring av bjørk.

– Ikke særskilt behov

I slutten av mars søkte Hansen om dispensasjon til å kjøre med skuter og ATV i perioden 5. mai til 30. juni. I denne perioden er det generelt forbud mot motorfedsel i utmarka. Kautokeino kommune sa ja, men fylkesmannen i Finnmark sa nei til flere av traseene han hadde søkt om å får bruke.

Nå har Miljødirektoratet stadfestet fylkesmannens vedtak.

– Slik vi ser det har klager ikke godtgjort et særskilt behov for at det i tillegg kjøres i forbudsperioden på de strekningene som er avslått, skriver direktoratet.

Det vises til at Hansen kan kjøre i hele forbudsperioden på snødekt mark på flere strekninger. På barmark kan det kjøres i de samme traseene etter 18. juni dersom disse er tørket opp.

– Miljødirektoratet legger derfor til grunn at søker har alternative områder å ta ut trevirke fra, heter det i avgjørelsen.

– Veldig dårlig for mitt firma

Innsamlingen av sledemateriale som består av natulig bøyd bjøretrær, er best før løvsprett, hevder Hansen.

– Vedtaket er veldig dårlig for mitt firma. Jeg vil jo helst hente virke om våren slik at det kan tørke fram til høsten når jeg starter produksjonen av sleder. Jeg kan ikke gjøre dette før trevirket ikke er tørket, sier han til NRK.

Aslak John Einar Hansen mener hans næring blir forskjellsbehandlet i forhold til reindriftsnæringen.

– Dette er en næring på lik linje med reindriften. Jeg har større omsetning enn mange i reindrifta, men de kan kjøre hvor og når de vil. Det føles urettferdig å bli behandlet på denne måten, skriver han i klagen.

Til dette kommenterer Miljødirektoratet:

– Klager har vist til forskjellsbehandling i forhold til reindriftsnæringa. Direktoratet vil påpeke at nødvendig transport i forbindelse med skogbruks- og jordbruksnæring, herunder reindrift, er direkte hjemlet i motorferdselslovens paragraf 4. Det generelle motorferdselsforbudet på våren gjelder ikke motorferdsel som er tillatt etter lovens paragraf 4.

– Ikke spesielt tilfelle

Hansen hevder fylkesmannen ikke har god nok lokal kunnskap og innsikt i fastboendes bruk av utmarka.

Fylkesmannen mener motorferdsel i forbindelse med tidlig start av utmarksnæring ikke anses som spesielt tilfelle. Likevel fikk Hansen dispensasjon til å kjøre etter noen av traseene han hadde søkt om, men ikke alle.

– For at det genereller motorferdselsforbudet skal ha den tilsiktede virkning er det viktig at forbudet håndheves restriktivt. Forbudet er innført for å skjerme rein, dyrelivet, terrenget for forstyrrelser og kjøreskader i en særlig sårbar periode. Erfaringsmessig er det vått i terrenget på denne tiden av året. Motorferdsel kan derfor medføre store terrengskader i den grad det kjøres utenfor godt etablerte kjørespor, skriver fylkesmannen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK