Hopp til innhold

Sørsamene slåss for like rettigheter

Sørsamiske institusjoner går sammen for å kreve samme rett til land og vann som samene i Nord-Norge.

Sørsamisk kamp for like rettigheter

Reineier Ivar Toven, som er leder i Vestre Namdal reinbeitedistrikt, var en av de mange sørsamiske utsendingene som markerte sin motstand mot flertallet i samerettsutvalget i Stjørdal på onsdag.

Foto: Tormod Aune / NRK

I alt 45 sørsamiske institusjoner, organisasjoner og foreninger forventes å reise seg mot flertallet i samerettsutvalget, når utvalgets høringsfrist går ut den 25. mars.

I praksis er dette en samlet protest fra sørsamene.

Onsdag var mange samlet til historisk signering i Stjørdal.

Under Statskog

Samerettsutvalget 2 hadde i mandat å lage en utredning om samisk naturbruk og rettsforhold, fra Hedmark i sør og opp til grensa til Finnmark i nord.

Flertallet i utvalget endte opp med å foreslå at Statskog SF fortsatt – på vegne av staten – skal være eier av rettighetene til de tradisjonelle samiske områdene i Trøndelag og Hedmark.

Men at rettighetene til tilsvarende områder i Nordland og Troms blir fristilt fra staten, ved at det opprettes et eget rettssubjekt – Hålogalandsallmenningen – til dette formålet.

Splitter

Sørsamene oppfatter imidlertid at disse forslagene vil splitte det sørsamiske samfunnet ved Nordlandsgrensa. Sørsamene finner dette unaturlig, og påpeker samtidig at de forvaltningsordningene som flertallet har foreslått, ikke oppfyller folkerettens krav med hensyn til effektiv samisk innflytelse over forvaltningen av land, vann og ressurser i tradisjonelle samiske områder.

Det som i særlig grad skiller sørsamiske områder fra de øvrige tradisjonelle samiske områdene, er at man har mye privat utmark i de sørsamiske områdene.

Sørsamene er imidlertid av den oppfatning at en eventuell videreføring av dagens forvaltningsordning, med Statskog SF, ikke under noen omstendighet er akseptabel med mindre privat utmarksgrunn også omfattes av ordningen.

Dette på grunn av reindriftens avhengighet av disse områdene som i sin tid urettmessig ble fratatt samene, heter det i høringsutalelsen.

Sprik mellom kartlegging og lovforslag

Hva gjelder slike historiske forhold, så er de sørsamiske institusjonene og organisasjonene fornøyd med den utredende forskningsdelen som samerettsutvalget har publisert.

Men sørsamene mener at de lovforslagene som flertallet i utvalget har fremmet, ikke speiler dette forskningsmaterialet.

Forskningsdelen dokumenterer at samenes landområder ble konfiskert uten deres samtykke. Og at samene som opprinnelige rettighetshavere, aldri har gitt sitt samtykke til privatisering av kollektive, samiske landområder til fordel for andre. Videre har forskerne dokumentert at samene aldri har fått anledning til å påvirke denne utviklingen.

I høringsuttalelsen påpekes det dessuten at sørsamene er den del av den samiske minoriteten som er mest presset av storsamfunnet. Slik er det et paradoks at staten vil gjøre sørsamene til den samiske gruppen med svakest rettsvern. Vesentlig er også den forpliktelse som Norge har gitt internasjonalt, om å aktivt støtte og eventuelt også gi positiv særbehandling, i tilfeller der urfolk eller minoriteters kultur må oppfates å være truet. Slik fremmer også sørsamene et ufravikelig krav, om at det offentlige Norge må gjennomføre en grundig kartlegging av hvordan privatiseringen av de tradisjonelle sørsamiske områdene ble gjennomført.

Korte nyheter

  • Almetjh sjuevnedstïjjeste vuelkieh

    Sjuevnedstïjje noerhtene aalkeme. Gellie almetjh daelie åarjese vuelkieh, juktie eah daarpesjh noerhtene abpe sjuevnedstïjjem årrodh.

    – Manne joekoen nahkeren sjïdtem jïh vaenie energijem åadtjoem. Negatijve sjïdtem jïh löövles aajmoem åadtjoem, Therese N. Andersen jeahta, gie Askeristie båata. Dïhte noerhtene vïjhte jaepieh orreme, jïh panihkedomtesh fïerhten jaepien åådtje gåessie sjuevnedstïjje aalka. Daan jaepien edtja åarjese vuelkedh.

    Siri Broch Johansen aaj seamma domtesh sjuevnedstïjjen bïjre åtna. – Jïs manne leam gåetesne abpe sjuevnedstïjjem, manne daelviedepresjovnem orrejaepievadtesinie åadtjoem, Johansen jeahta.

    – Mijjieh dovne tjoevkem jïh jemhkelem daarpesjibie jïs edtjebe hijven åeremebalansem utnedh, Ole-Marius Minde Johnsen jeahta, gie Mental Helsen åejvie.

    Gellie daaroeh sijjen energijem dessieh, jïh Johnsen jeahta medtie 800.000 almetjh daelviedepresjovnem åadtjoeh. Jïs maahtah åarjese vuelkedh, dellie dïhte joekoen hijven råajvarimmie. Jïs ih maehtieh, dellie tjoevketerapije, aktiviteete jïh sosijaale gaskese leah hijven råajvarimmieh. Lea aaj vihkeles ålkone årrodh gåessie lea tjuavkede, Johansen jeahta.

  • Reindriftsmillionær konkurs

    Millionær Thor Aage Pedersen sitt selskap «Brunbjørn as» ble denne uken slått konkurs av eierne. Pedersen har bygget sin formue på slakt av rein i Finnmark.

    Pedersen har flere økonomiske utfordringer. Skatteetaten har tatt pant i en leilighet i Sandvika tilsvarende 7,6 millioner kroner.

    Pedersen har lagt ut leiligheten i Sandvika og en Bugatti sportsbil til 40 millioner kroner ut for salg.

    Brunbjørn hadde i 2021 40 ansatte, som nå mister jobben. Selskapet hadde i 2021 en omsetning på 204 millioner kroner, et resultat før skatt på nesten 16 millioner kroner og eiendeler for 75 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

    Pedersen har bygget sin formue gjennom sitt slakteri for rein i Tana.

    Thor-Aage Pedersen
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • - Vi må stoppe samehetsen, sier varaordfører

    – Jeg klarer ikke lenger sitte stille og se på hetsen, hatet og hverdagsrasismen som rettes mot samer, skriver varaordfører i Rossen tjïelte/Røros kommune, Christian Elgaaen i en kronikk i avisen Fjell-Ljom.

    «Hets og diskriminering av samer fører til en rekke problemer. Blant dem er psykisk og fysisk uhelse. Samiske ungdommer rapporterer om at de må stå til ansvar for saker og konflikter som har pågått over flere år, og som de åpenbart ikke har noe ansvar for. Andre skjuler sin samiske identitet og unngår å fortelle at de er samiske.»

    Elgaaen foreslår ingen konkrete tiltak, men oppforder allikevel alle til å slutte med hets og diskriminering.

    –Jeg håper vi alle i fellesskap kan bidra til det.