Sørsamene slåss for like rettigheter

Sørsamiske institusjoner går sammen for å kreve samme rett til land og vann som samene i Nord-Norge.

Sørsamisk kamp for like rettigheter

Reineier Ivar Toven, som er leder i Vestre Namdal reinbeitedistrikt, var en av de mange sørsamiske utsendingene som markerte sin motstand mot flertallet i samerettsutvalget i Stjørdal på onsdag.

Foto: Tormod Aune / NRK

I alt 45 sørsamiske institusjoner, organisasjoner og foreninger forventes å reise seg mot flertallet i samerettsutvalget, når utvalgets høringsfrist går ut den 25. mars.

I praksis er dette en samlet protest fra sørsamene.

Onsdag var mange samlet til historisk signering i Stjørdal.

Under Statskog

Samerettsutvalget 2 hadde i mandat å lage en utredning om samisk naturbruk og rettsforhold, fra Hedmark i sør og opp til grensa til Finnmark i nord.

Flertallet i utvalget endte opp med å foreslå at Statskog SF fortsatt – på vegne av staten – skal være eier av rettighetene til de tradisjonelle samiske områdene i Trøndelag og Hedmark.

Men at rettighetene til tilsvarende områder i Nordland og Troms blir fristilt fra staten, ved at det opprettes et eget rettssubjekt – Hålogalandsallmenningen – til dette formålet.

Splitter

Sørsamene oppfatter imidlertid at disse forslagene vil splitte det sørsamiske samfunnet ved Nordlandsgrensa. Sørsamene finner dette unaturlig, og påpeker samtidig at de forvaltningsordningene som flertallet har foreslått, ikke oppfyller folkerettens krav med hensyn til effektiv samisk innflytelse over forvaltningen av land, vann og ressurser i tradisjonelle samiske områder.

Det som i særlig grad skiller sørsamiske områder fra de øvrige tradisjonelle samiske områdene, er at man har mye privat utmark i de sørsamiske områdene.

Sørsamene er imidlertid av den oppfatning at en eventuell videreføring av dagens forvaltningsordning, med Statskog SF, ikke under noen omstendighet er akseptabel med mindre privat utmarksgrunn også omfattes av ordningen.

Dette på grunn av reindriftens avhengighet av disse områdene som i sin tid urettmessig ble fratatt samene, heter det i høringsutalelsen.

Sprik mellom kartlegging og lovforslag

Hva gjelder slike historiske forhold, så er de sørsamiske institusjonene og organisasjonene fornøyd med den utredende forskningsdelen som samerettsutvalget har publisert.

Men sørsamene mener at de lovforslagene som flertallet i utvalget har fremmet, ikke speiler dette forskningsmaterialet.

Forskningsdelen dokumenterer at samenes landområder ble konfiskert uten deres samtykke. Og at samene som opprinnelige rettighetshavere, aldri har gitt sitt samtykke til privatisering av kollektive, samiske landområder til fordel for andre. Videre har forskerne dokumentert at samene aldri har fått anledning til å påvirke denne utviklingen.

I høringsuttalelsen påpekes det dessuten at sørsamene er den del av den samiske minoriteten som er mest presset av storsamfunnet. Slik er det et paradoks at staten vil gjøre sørsamene til den samiske gruppen med svakest rettsvern. Vesentlig er også den forpliktelse som Norge har gitt internasjonalt, om å aktivt støtte og eventuelt også gi positiv særbehandling, i tilfeller der urfolk eller minoriteters kultur må oppfates å være truet. Slik fremmer også sørsamene et ufravikelig krav, om at det offentlige Norge må gjennomføre en grundig kartlegging av hvordan privatiseringen av de tradisjonelle sørsamiske områdene ble gjennomført.