Hopp til innhold

Vokter urfolks rettigheter

Apache indianer James Anaya ble denne uken utnevnt til FNs spesialrapportør for urfolk. Han overtar etter Rodolfo Stavenhagen.

Anaya er professor ved Universitetet i Arizona og er anerkjent urfolksrettighetsforsker.

Daglig leder i Gáldu, Kompetansesenteret for urfolksrettigheter, Magne Ove Varsi, mener FN har gjort et meget klokt valg.

Magne Ove Varsi
Foto: Sara Beate Eira / NRK

HØR: Anaya ny urfolks-rapportør

– Nå som FN har vedtatt en urfolkserklæring, er det viktig at spesialrapportøren har tro på urfolks selvbestemmelse og James Anaya er en av de fremste forkjemperne på dette feltet, sier Varsi.

Har vunnet rettighetssaker

Professor James Anaya er utdannet jurist ved blant annet Harvard Universitet og forsker på urfolks - og menneskerettigheter.

Hans kunnskaper om urfolksrettigheter er godt kjent, og Anaya har blant annet også vunnet flere landrettighetssaker for urfolk. Den siste saken vant han for mayaer i Belize i Mellom-Amerika, der de ble tilkjent retten til landområder.

Anaya kjenner også godt til samenes rettighetssituasjon og har blant annet nylig deltatt på en konferanse om samiske landrettigheter, som ble arrangert i regi av Gáldu. Der deltok også den avtroppende spesialraportøren for urfolk, Rodolfo Stavenhagen. Begge besøkte da også Sametinget.

Sametinget fornøyd

Sametingspresident
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Sametingspresident og leder i Samisk Parlamentarisk Råd, Egil Olli, er også fornøyd med utnevnelsen.

– Anaya har både personlige og faglige egenskaper som vil gjøre ham til en meget god spesialrapportør, sier Olli.

I tillegg til å følge opp anvendelsen av FNs deklarasjon om urfolk, som ble vedtatt i fjor, er det mange andre utfordringer som venter Anaya.

– Anaya vil få invitasjoner fra ulike land og vil da måtte rapportere om urfolks situasjon fra disse landene, og da er det spesielt viktig at spesialrapportøren har nok kjennskap og kunnskap om internasjonal lovgivning om urfolk, sier Varsi.

Fortjener ros

Avtroppende spesialrapportør, Rodolfo Stavenhagen, får også mye ros fra samisk hold for det arbeidet som han har gjort for verdens urfolk.

– Stavenhagen var meget dyktig og har levert mange gode rapporter om urfolks situasjon i verden, sier Varsi. Her får han støtte fra sametingespresident Egil Olli.

Olli uttrykker takknemlighet for den jobben Rodolfo Stavenhagen har gjort som FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og fundamentale friheter. Han mener at måten Stavenhagen har utført sine oppgaver på som spesialrapportør, er et godt eksempel til etterfølgelse.

– Jeg er sikker på at Anaya vil leve opp til de forventningene vi har til ham, og Samisk Parlamentarisk Råd ser fram til å samarbeide med den nye spesialrapportøren, sier Olli.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),