Hopp til innhold

Skal dokumentere lulesamisk duodje

Hun er pensjonist, men har ikke tid til pensjonistlivet.

Kaja Andersen, Tysfjord

Duodjeutøver Kaja Andersen fra Tysfjord som på sine eldre dager skal utgi bok om lulesamisk duodje.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Den 81-årige lulesamiske duodjeutøveren Kaja Andersen i Tysfjord har en travel hverdag.

Hun er en av de få gjenlevende som fortsatt besitter mye kunnskap om lulesamisk duodje (lulesamisk håndverk), og nå skal hun systematisere og dokumentere en del av sin kunnskap for framtidige generasjoner.

Så snart som mulig påbegynner hun nemlig et viktig arbeid med å samle, systematisere og dokumentere samiske ord og terminologi knyttet til lulesamisk duodje. Sametinget og Nordland fylkeskommune har bevilget penger til prosjektet.

- Alt hva du holder på med innen duodje har sin egen benevnelse, og dette må man kunne, vektlegger hun.

Dagens samer kan ikke lulesamiske duodjeord

Kaja Andersen har erfart at spesialord i lulesamisk duodje er i ferd med å dø ut. Dette sier Kaja om behovet for et slikt arbeid.

- Jeg har sett det lenge allerede, dagens samer kan ikke de samiske ordene. De vet for eksempel ikke hva guohpat er, så sier de gubodit. Det har jeg hørt lenge, her er et stort behov for å samle disse tradisjonelle lulesamiske duodjetermene.

- Og når ord og uttrykk på denne måten blir systematisert og gjort tilgjenglig for andre, så vil dette også være et bidrag i lulesamisk språkarbeid, understreker hun.

Kaja Andersen, Tysfjord

Kvinnekofta har gávlos, mens mannskofta har divlle, forklarer Kaja Andersen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

81-åringen skal gjøre mesteparten selv

Selv om Kaja regner med å gjøre mesteparten av arbeidet selv, vil hun trenge hjelp fra andre blant annet til fotografering og skriving. Hun beklager at hun ikke har lært å skrive på sitt eget morsmål, og må ha hjelp fra andre til det.

- Men jeg skal selv intervjue folk for å høre hvordan de forstår enkelte ord. Jeg skal jo også snakke med de eldste for å høre deres forklaringer, men jeg vet jo ikke hvor jeg finner dem, forteller en lattermild Kaja.

Hun må konstatere at det er hun selv som er den eldste.

- Det er synd at jeg ikke kom på dette tidligere, mens det enda fantes eldre personer, skratter hun.

Hun regner med å bruke bort i mot ett år til dette arbeidet, og venter nå på tilsagnsbrev fra Sametinget og fylkeskommunen slik at hun kan komme i gang.

Målet er å få skrevet ned og samlet til ei bok, og hun kan ikke love at boka også kommer på norsk i hennes levedager. Men på lulesamisk kommer den lover hun.

Kaja forteller at boka skal komme til nytte for dagens unge, for dagens og framtidens duodjeutøvere.

- Når jeg slipper dette ut av mine hender vet jeg ikke hva de gjør med dette, de som er lærere og de som etter mine dager skal holde på med duodje. Og derfor vil jeg nå samle alle duodjetermer slik at de ikke dør ut men fortsatt kan være i folks bevissthet til bruk for kommende generasjoner.

Ikke tid til stillesittende pensjonistliv

Det sier pensjonisten som ikke har tid til å leve pensjonistlivet fordi hun har så mange oppgaver som venter.

- Jeg slipper ikke fri fra symaskinen, før jul skal jeg sy fire-fem kofter, forteller hun.

- Jeg ser svært godt enda. Jeg kan fortsatt tre tråden gjennom den minste nåla, og jeg har fortsatt forstanden i behold. Så jeg har ingen planer om et stillesittende pensjonistliv, avslutter hun.

Gulldal: Kaja Andersen

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK